– Vi befinner oss fortsatt i et vanskelig økonomisk klima, sa finansminister Yuval Steinitz da han la fram statsbudsjettet for nasjonalforsamlingen i forrige uke. Ikke minst de landene Israel handler mest med, som EU og USA, sliter økonomisk. Det fører til en svekket omsetning for eksportnæringen, som også lammes av en sterk shekelkurs.
Budsjettet for 2011-2012 (Netanyahu-regjeringen har innført budsjetter for to år om gangen) forsøker å sikre at Israel fortsetter på veien ut av finanskrisen. Samtidig ønsker regjeringen å holde arbeidsledigheten lav. For øyeblikket er den nesten halvert i forhold til perioden da den siste palestinske intifadaen stod på som verst. Den israelske regjeringen har i år også et ekstra fokus på vekstfremmende tiltak som forskning og utdanning.
– Ta hensyn
Steinitz ba nasjonalforsamlingen ta hensyn til den spesielle globale finanssituasjonen når de nå skal ta fatt på budsjettbehandlingen. Finansministeren understreket viktigheten av ansvarlighet, framfor å gi etter for «populistiske og opposisjonelle krav». Dette mener han vil sikre en fortsatt styrking av den israelske økonomien.
– Vi har lykkes med å endre våre prioriteringer. Vår evne til å begrense økningen i forsvarsbudsjettet har frigjort ressurser til utdanning, med et særlig fokus på høyere utdanning […], transport og strukturelle reformer, forklarte lederen for finansdepartementets budsjettavdeling, Udi Nissan.
Generelt
Om budsjettforslaget godkjennes av Knesset, vil pengebruken øke med 2,7 prosent både i 2011 og i 2012. Dette tilsvarer 14 milliarder kroner i 2011 og 11,3 milliarder i 2012. Statsbudsjettet på 563 milliarder i 2010 vil dermed ha økt til 591,5 milliarder i 2012.
Budsjettunderskuddet for 2010 vil bli på 4 prosent, opplyste Steinitz til Knesset. Det er fortsatt høyt, men godt lavere enn det opprinnelige estimatet på 5,5 prosent. Det planlagte underskuddet for 2011 er på 3 prosent, mens det i 2012 er på 2 prosent. Samtidig er den israelske økonomien ventet å vokse 3,8 prosent i 2011 og 4 prosent i 2012.
Forsvaret
Det israelske forsvarsbudsjettets vekst blir kuttet med 4,35 milliarder kroner de neste to årene. Dermed ender det på 79,7 milliarder i 2011 og 81,65 milliarder i 2012.
Pengene til forsvaret av landet har lenge vært den største utgiftsposten for den jødiske staten. Det koster å forsvare sine grenser fra befolkningsmessig overlegne fiender. Nå nærmer imidlertid utdanningsbudsjettet seg å bli like stort.
Utdanning
For mens forsvarsbudsjettet kuttes med 4,35 milliarder kroner, økes utdanningsbudsjettet med 6,5 milliarder. Det fører til at den israelske regjeringen vil bruke 69,35 milliarder kroner til utdanningsformål i 2011 og 70,65 milliarder i 2012.
Barnebidrag
Regjeringen har tidligere lovet å komme med en økning i barnebidraget til israelske småbarnsforeldre. Dette har man måttet gå tilbake på.
I stedet blir barnebidraget fryst de neste to årene, slik at den lovte økningen på 582 millioner kroner ikke gjennomføres før tidligst i år 2013.
«Usosialt»
Samtidig som barnebidraget fryses har regjeringen brukt midler på å kutte i bedrifts- og personbeskatningen. Moshe Gafni, lederen for Knessets finanskomité, beskrev budsjettet som «usosialt.»
– Den største debatten og uenigheten vil bli over regjeringens plan om å gradvis senke inntekts- og bedriftsskattene mens en fryser barnebidragene. Igjen foreslås tiltak som vil hjelpe de rike og kutte hjelpen til de fattige, sa Gafni.
Finansminister Steinitz avviste at budsjettet er usosialt. Han hevder forslaget understreker regjeringens ønske om å minske forholdet mellom fattig og rik.
– Det foreslåtte budsjettet er et sosialt et, som har som fokus å minske sosiale gap. De finanspolitiske planene som ligger i toårsbudsjettet inkluderer sosiale tiltak som tar sikte på å redusert arbeidsledighet og fremme arbeidslivet. Det gjør vi gjennom oppmuntringer til den arabiske og ultraortodokse befolkningen om å delta i arbeidsmarkedet ved å tilby dem bedre utdanning, mens vi minsker antallet fremmedarbeidere, sa Steinitz.
