Israel er nå i samme situasjon som Norge var i på begynnelsen av 1970-tallet, i årene etter at store oljeforekomster var funnet i Nordsjøen. Norge klarte å sikre at en stor del av overskuddet i olje- og gassnæringen har tilfalt statsbudsjettet. Israel prøver å kopiere suksessen med sine egne naturgass-felter.
Tiltakene møter motstand fra energiselskapene, som vil beholde mest mulig av milliardinntektene selv.
Forsyner Israels behov
Det amerikanske energiselskapet Noble Energy vil innen to år sette i gang driften av det såkalte Tamar-feltet i Middelhavet. Bare dette feltet alene vil dekke Israels energibehov i mange år framover, samt gi mulighet for eksport. Det vil gi lavere energipriser over hele Israel, samtidig som beskatningen av gassektoren vil gi klingende mynt i statskassen.
Økte skatter
Dagens skattenivå for gassnæringen er på beskjedne 30 prosent. Hovedgrunnen er at man fram til nå kun har lett etter gass og olje, eller utforsket nyoppdagede felt. Snart begynner man arbeidet med å pumpe opp det man har funnet som et resultat av dette forarbeidet. Derfor har den israelske regjeringen bestemt seg for å gjøre noen grep.
Fra og med statsbudsjettet for 2011-2012 vil det statlige skattetrykket for gassektoren ligge på 66 prosent, til stor frustrasjon for aktørene.
Forsinkelser
De siste ukene har man blant annet hevdet at Tamar-prosjektet har blitt forsinket på grunn av «usikkerheten» i skattesituasjonen. Dette har også vært argumentet til infrastrukturminister Uzi Landau, som har gjort seg til næringens talsmann innad i regjeringen.
En komité ble i sin tid nedsatt av regjeringen for å undersøke hva som ville være det ideelle skattenivået i Israels situasjon. Det er deres anbefaling regjeringen nå følger. Men på grunn av kritikken fra næringen har «Sheshinski-komiteen», som den kalles, opprettet en underkomité. Denne skal granske Tamar-prosjektet og se om det virkelig stemmer at det har funnet sted forsinkelser som en følge av skattespørsmålet.
Nekter å gi etter
På tross av alle anklagene forklarte finansminister Yuval Steinitz tirsdag 23. november at regjeringen ikke vil la seg presse av gassnæringen.
– Det er ingen grunner for at vi skulle være noe annerledes enn Norge, Canada og Australia. Vi må avgjøre om vi ønsker å leve opp til standardene som OECD-medlem, eller om vi vil være en bananrepublikk, hevdet Steinitz overfor pressen.
Skattenivået Israel nå har lagt seg på er nemlig på nivå med andre vestlige lands skattetrykk på olje- og gassnæringen.
– De som tror at vi vil gi opp titalls milliarder kroner som rettmessig tilhører innbyggerne i Israel (…) vet virkelig ikke hva de snakker om. (…) Jeg forstår ikke dem som bukker under for presset, når vi kun forsøker å etablere en politikk som er akseptert alle andre steder, understreket den israelske finansministeren.
OECD-ros
OECDs generalsekretær Angel Gurria gjestet Jerusalem i forrige uke, for å formalisere landets OECD-medlemskap. Gurria oppfordret regjeringen til å gjennomføre planene. Begrunnelsen var på linje med Israels forklaringer: Siden Israel nå er medlem av den internasjonale organisasjonen, som har medlemsland som har gjennomført tilsvarende endringer, bør man følge etter.
Tamar-investorene vil nå bli spurt av Sheshinski-komiteens underkomité om å bidra med finansielle tall som beviser at det har forekommet forsinkelser. Disse forsinkelsene må ha direkte økonomisk sammenheng med Shenshinski-komiteens tidligere anbefalinger. Trolig er ennå ikke siste kapittel skrevet i denne saken, ettersom mye penger står på spill – både for israelere flest og for gassaktørene.
