Avisen Ha’aretz tilhører venstresiden i Israel, og har meget gode kontakter i palestinske miljøer på Vestbredden og i Gaza. 10. august hadde reporteren Arnon Regular en artikkel om situasjonen i de palestinske områdene.
I komiteen satt både tilhengere av Arafat og «reformister». Komiteen har utført en rekke intervjuer med framtredende folk i de palestinske områdene, fra statsminister Ahmed Qureia og nedover. Den var ikke offentliggjort, men ble lekket til Ha’aretz.
Artikkelen forteller noe om rapporten og om prosessen bak den. Rapporten er meget klar og avslørende. Den nevner naturligvis Israels tiltak som en del av grunnen til problemene i de palestinske områdene. Men først og fremst legger den vekt på indre forhold, og kanskje aller mest på det Arafat har gjort og (særlig) ikke gjort.
Bakgrunnen for rapporten er en forverring i sommer i sikkerhetssituasjonen i de palestinske områdene, der ulike palestinske grupper har skutt mot hverandre og det har vært kaos og åpne konflikter.
Den fastslår at hovedårsaken til kaoset vi kan se nå i det palestinske området, er at Arafat ikke har tatt klare, politiske avgjørelser. De ulike lederne for de offisielle sikkerhetsstyrkene [som det er mange av] har ikke fått klart definerte ansvars- og myndighetsområder, og dermed har det vært uklart hvem som skal gjøre hva. Det palestinske lederskapet har latt være å bygge opp statlige institusjoner, og måtte derfor ty til de gamle klan-mekanismene overfor væpnede grupper [terrorgruper] i stedet for å behandle sakene etter loven.
Blant de tingene komiteen anbefaler i rapporten, er at palestinerne skal slutte å fyre raketter inn i Israel og angripe inne i Israel, at regjeringen til Ahmed Qureia skal trekke seg og at det skal holdes valg [de skulle vært holdt i januar 2000]. Den anbefaler at det blir vedtatt en lov som gir klare roller til sikkerhetsstyrkene.
Intervjuer
Her er noen små utdrag av de små utdragene Ha’aretz gir av intervjuene med palestinske ledere av ulike slag:
Statsminister Qureia sa i intervjuet at han hadde arvet kaoset og gjort sitt beste for å håndtere det. Han sa at når regjeringen hadde måttet bruke lenger tid enn ønskelig på sakene, var det fordi den var «bestemt på å forsøke å oppnå forståelse med president Arafat». Det er med andre ord Arafat som har skylden.
Innenriksminister Hakim Balawi sa at sikkerhetskoordinering med Israel har ført til at det ikke har vært selvmordsbombere. Likevel er retorikken at man ikke tror på en våpenhvile, Hamas-retorikk.
Sjefen for den palestinske etterretningen i Gaza, Amin al Hindi, sa at ingen er tiltalt for å ha brutt reglene, for det finnes ingen regler. Det er heller ikke noe budsjett. Så sjefene for hver av de mange sikkerhetstjenestene gjør som de selv vil. Det er for mange medlemmer av sikkerhetsstyrkene, det er en sløsing av ressurser. – Etterretningen ligger direkte under Arafat. Men administrativt og økonomisk ligger den under andre. Den har ingen selvstendig myndighet til å utnevne, forfremme eller straffe noen av sine egne. Politiet tvinger dem til å frigi kriminelle og kollaboratører. Etterforskerne blir truet av slektninger av folk som er arrestert for kriminelle og sikkerhetsmessige handlinger. Arafats ordrer går til flere ledere, kanskje ti. Men det blir ikke sagt hvem av dem som skal utføre ordren. Derfor blir det gjerne til at ingen gjør det.