I en spørsmål-og-svarsesjon på en time i Nobel-instituttets lokaler, fikk publikum anledning til å spørre og lytte til den erfarne israelske statslederens synspunkter på flere ulike temaer. Nobel-direktør Geir Lundestad ledet samlingen. Han spurte presidenten om hvordan det er mulig for ham å fortsatt være optimist etter at enda en runde med forhandlinger har slått feil.
– Før vi startet forhandlingene i Oslo, var folk flest pessimistiske. Svært få trodde på en avtale mellom oss og palestinerne. Det som skjedde i Oslo var spesielt, fordi forhandlingene ble gjort diskret. Når samtalene blir åpnet opp, blir de til debatter med gjensidige anklager i stedet for at man oppnår fred, sa Peres.
– Men israelere og palestinere flest vil virkelig ha fred. De er lut lei av situasjonen, særlig gjelder det den unge generasjonen, la han til.
– Ikke noe alternativ til fred
– Mange vil si at fredskreftene i Israel har blitt svakere med tiden, kommenterte Lundestad.
– Ledere kan forandre meninger, og folket kan forandre sine ledere. Men jeg er så sikker på at det vil bli fred fordi det ikke finnes noe annet alternativ. Alternativet er blod, fattigdom og undertrykkelse, sa Peres.
Fra salen fikk han spørsmål om tostatsløsningen har levedyktighet i dag. Han svarte ved å vise til sitt folks historie.
– Den mirakuløse siden av vår historie er at vi fortsatt er i live etter 4.000 år, og at vår kultur har overlevd selv om vi har vært i eksil halvdelen av årene. Vi har overlevd ødeleggelsen av to templer, Shoah [Holocaust] og kriger. Vi har lidd tap etter tap, men likevel blitt opprettholdt, sa Peres, og konkluderte:
– Det jødiske folk produserer ikke klokker. Vår tid er evigheten.
– Det at vi har vendt tilbake til våre forfedres språk er også en stor oppnåelse. Det er ikke noe mindre under enn at vi har vendt tilbake til vårt land. Det gjør meg stolt at våre barn snakker profetenes språk, sa han.
– Trengs to for å få skilsmisse
Peres mener de nylig strandede fredsforhandlingene ikke er endelig brutt, men satt på pause.
– Det trengs to for å danse tango, men det trengs også to for å få skilsmisse. Man kan ikke skilles ensidig, sa han.
Han mener forhandlingsrundene som har pågått så langt slett ikke har vært poengløse.
– Hvert skritt man blir enige om i forhandlinger er ett skritt videre. Jeg betrakter Abbas som en vis og erfaren mann, som har tatt modige skritt ved å ta avstand fra terror og ved å vise forståelse for at Israel ikke vil kunne oversvømmes med palestinske flyktninger og forbli en jødisk stat, sa Peres.
De neste stegene som vil være viktige å få avklart mener han bør være Jerusalems status og det palestinske flyktningproblemet.
Han viste samtidig til at Abbas har brutt flere bestemmelser de først har vært enige om.
– Abbas sa de ikke ville forene seg med Hamas om ikke Hamas endret seg, og han sa at de ikke ville gå til FN så lenge vi forhandler, minnet presidenten om.
– Bosetningsproblemet langt på vei løst
Bosetningsproblematikken, som av norske medier ofte fremstilles som kjernen i konflikten, er ifølge Peres allerede langt på vei løst.
– Vi har blitt enige om at grensene må endres, og at landområder må byttes. Vi ble mer eller mindre enige om at Israel beholder tre bosetningsblokker ved landbytte, fortalte han.
Noe han imidlertid ser på som et stort problem, er at palestinerne nekter å godta Israel som en jødisk stat.
– Derfor har vi latt dette spørsmålet ligge til siste del av forhandlingene, sa han.
– Hvor kommer den urokkelige optimismen din fra, lurte Lundestad?
– Fra fornuften, lød det kontante svaret.
– Optimister og pessimister dør på samme måte. Hvorfor skal man da leve som en pessimist? Jeg ser ikke noen lykke i det å være pessimist, utdypet han, og la til at han har gode erfaringer med sitt valg om å være optimist.
– Ved mange anledninger har jeg fått rett, og alltid har det vært det rette valget.
– Norge bør spille en viktig rolle
Peres fikk spørsmål fra salen om hvilken rolle han tror Norge kan spille for å løse konflikten med palestinerne i tiden som kommer.
– Norge kan og bør spille en viktig rolle i å skape fred, på grunn av den dere er, og ikke bare på grunn av hva dere gjør. Norge blir betraktet som en perle av frihet i verden. Det finnes ikke mange slike land. Norge er per definisjon en fredsskaper. Dere har en sterk og stolt historie til å bære denne kapasiteten, svarte Peres.
Lundestad bemerket at Norge også får mye kritikk i en del israelske sirkler.
– Det største bidraget det jødiske folk har gitt til verden er å aldri bli fornøyd, svarte Peres.
– Derfor vil dere bli kritisert uansett, men hjertet til israelerne er fullt av takknemlighet overfor Norge.
Irans atomprogram
Et annet spørsmål fra salen dreide seg om de diplomatiske forhandlingene som pågår mellom Iran og P5+1-landene om utviklingen av Irans atomprogram. Presidenten ble spurt om han tror på at den iranske regjeringen forhandler i god vilje og om han oppfatter at forhandlingene så langt har vært lovende.
– Mange iranere vil nok gjerne ut av kompleksiteten som følger med å bygge så kostbare atomanlegg. Men om lederskapet er overbevist, vet jeg ikke. De kan ikke dømmes etter det de sier i taler, de må dømmes etter hva de gjør, svarte Peres.
– De økonomiske sanksjonene har hatt noe effekt, men jeg vet ikke om dette vil være nok til å overbevise iranerne om å kun bruke atomanleggene til sivile formål. Men uten press skjer det i alle fall ikke. Og dette presset er det ikke Israel som står i spissen for, men USA, Europa og til og med Russland.
– Det er ikke bombene som er farlige
Han ble også spurt om han tror Israel er villig til å være med på en utvikling med nedrustning av atomvåpen.
– Noe må gjøres med temaet masseødeleggelsesvåpen. Men det er ikke bombene som er farlige, det er eierne av dem. Jeg vet ikke om det vil være mulig å ruste ned, før alle nasjoner kanskje en dag kommer sammen i enighet om fred, svarte han.
En annen lurte på presidentens tanker om hvor Iran vil være på vei i fremtiden.
– Alle eksperter er eksperter på noe som har skjedd, ikke på noe som kommer til å skje. Men jeg kan forsikre deg om en ting: Verden har forandret seg, og mange beveger seg inn i en forandret verden med et forandret sinn. Den nye tidsalderen er basert på vitenskap, globalitet og stor individualitet, sa Peres.
Høydepunkter og nederlag
Shimon Peres ble spurt av Geir Lundestad om å fortelle om sin nær 70 år lange karrieres største høydepunkt og verste nederlag. Han fortalte at høydepunktet fortsatt er da David Ben Gurion aksepterte FNs delingsforslag i 1947/48, og valgte å erklære Israel en uavhengig stat.
– Nederlagene har vært å forlate posisjoner, noe jeg har gjort mange ganger, så det ville blitt et veldig langt svar, smilte han.
Den 90-årige presidenten er verdens eldste fungerende statsleder, men selv om han tropper av til sommeren, er han ikke tom for visjoner og ideer for tiden fremover.
– Erfaringen har lært meg at lederskap handler om å tjene folket, ikke om å overkjøre dem. Jeg kommer til å fortsette å tjene folket, men på en annen måte enn i dag, og uten å være begrenset av den offentlige rollen jeg har i dag, fortalte han.
Det er ventet at Peres vil satse på arbeid med sin egen ikke-statlige organisasjon Peres Center For Peace etter at han mønstrer av fra presidentembetet i sommer.
Forbilder
Peres ble også spurt hvem som er hans største forbilder.
– Du har møtt alle av viktighet, både i israelsk samfunnsliv og internasjonalt. Hvem beundrer du mest? spurte Lundestad.
– Personer som Nelson Mandela, Ghandi og Ben Gurion er noen av personene jeg oppriktig beundrer og som har tjent menneskeheten. De var alle profeter, som drømte om mer enn det realitetene rundt dem viste, svarte presidenten.
Se hele intervjuet her:
