– Et hvert forsøk på å oppnå en sluttstatusavtale mellom Jerusalem og Ramallah er ikke bare dømt til å mislykkes, men vil faktisk virke mot sin hensikt, sier Yossi Beilin ifølge Times of Israel.
Beilin har bak seg en lang karriere som toppolitiker på den israelske venstresiden. Han er kjent som en av de israelske hovedarkitektene bak Oslo-avtalene som ble inngått i 1993 og 1994. I et møte med journalister i Jerusalem uttaler hans seg svært kritisk til de senere årenes amerikanske forsøk på fredsforhandlinger. John Kerry må ikke tro at han bare kan ”komme hit i noen timer og ordne opp i problemet”, mener Beilin. Det var også feil av president Obama å kreve bosetningsfrys i 2009, sier han.
– Start med midlertidig avtale
Siden han anser en permanent fredsavtale for å være utenfor rekkevidde slik situasjonen nå er, anbefaler Beilin at partene heller bruker kreftene på å forhandle fram en midlertidig avtale som vil kunne føre til fred uten å konkludere i det han mener er de to vanskeligste spørsmålene: Jerusalem og de palestinske flyktningenes rett til å vende tilbake til Israel. I disse to spørsmålene er partene ikke klare til å akseptere hverandres krav, slår han fast.
I forhandlingene om den midlertidige avtalen anbefaler han å vende tilbake til hovedlinjene i det såkalte ”veikartet for fred” fra 2003, og i første omgang sikte mot målsetningen om å opprette en palestinsk stat langs midlertidige grenser.
– Det er ingen som ønsker en permanent avtale sterkere enn meg. For meg er det å foreslå en midlertidig avtale som om en religiøs jøde skulle foreslå å la være å spise kosher. Men en slik løsning ville tilfredsstille palestinernes mål om statsdannelse, og gjøre det mulig for begge parter å konsentrere forhandlingene om de midlertidige grensene og midlertidige sikkerhetsordninger, sier Beilin.
– Dette ville gjøre Netanyahus liv enklere, og Abu Mazen [PA-president Mahmoud Abbas] ville kunne avslutte karrieren sin med en palestinsk stat.
Det langsiktige målet
Det langsiktige målet for å få slutt på konflikten bør ifølge Beilin være å opprette en israelsk-palestinsk konføderasjon. En fullstendig fradeling av de ganske små omstridte områdene vil være svært komplisert. Flere hundre tusen jødiske bosettere har sine hjem på Vestbredden. Røstene på hver side som setter seg mål om et ”stor-Israel” eller et ”stor-Palestina” har rett i at en endelig deling vil by på en lang rekke problemer, fordi man vil være praktisk avhengig av flere former for samarbeid over de eventuelle grensene. En konføderasjon vil være en mer fornuftig løsning enn å forsøke å få til to helt adskilte stater med en kunstig grense, resonnerer Beilin.
– I en konføderasjon ville israelerne og palestinerne begge ha hver sin suverene stat, men de ville koordinere og samarbeide innen en rekke områder, som miljø, planutvikling, økonomi, landbruk, infrastruktur, transport og sikkerhet. Ideen innebærer ikke å gi opp tostatsløsningen, fordi det vil være snakk om to adskilte stater i samarbeid. De ville ha hver sin regjering og hver sine utenriksrepresentanter, forklarer Beilin.
– I en konføderasjon ville man kunne finne felles løsninger i vanskelige temaer som flyktningene og bosetningene. Derfor mener jeg tiden er inne for å snakke om en konføderasjon som et håp, ikke for i morgen, men som en del av horisonten, uttaler Beilin.
– Alternativet er ensidig tilbaketrekning
Han forutsier at den israelske regjeringen i løpet av de neste tre til fire årene vil komme til å ende opp med å måtte gjøre betydelige tilbaketrekninger fra Vestbredden. Årsaken er befolkningsutviklingen – det vil ikke være verken akseptabelt eller holdbart at et mindretall av jøder skal dominere i en befolkning med et flertall av palestinere. Uten at man innen da har kommet fram til i det minste en midlertidig avtale, vil Israel måtte gjøre ensidige tilbaketrekninger, som fra Gaza i 2005. Det finnes ikke noe tredje alternativ, ifølge Beilins analyse.
