Ifølge tall fra de israelske sikkerhetstjenestene ble 270 israelere drept av palestinsk terror i de siste 15 årene før Oslo-avtalen. I de 15 årene som fulgte etter Oslo-avtalen ble nesten 1500 israelere drept.
Shragai fokuserer særlig på byen Betlehem på Vestbredden, som han mener utviklet seg i negativ retning etter at Israel trakk seg ut. Tall fra Betlehem viser mer enn noe annet sted en direkte sammenheng mellom fravær av det israelske forsvaret i området og økning i blodsutgytelser, terrorangrep og drap.
«Betlehem, hvor Fødselskirken står, ligger bare noen hundre meter fra Jerusalems sørlige juridiske grense. Dette området var tidligere under israelsk styre. Ifølge FNs delingsplan fra 1947 var det meningen at Betlehem skulle være en internasjonal sone under FN-kontroll, i tillegg til Jerusalem. De arabiske legioner tok kontroll over byen i 1948 og i 1967 ble byen erobret av den israelske hæren. I de tidlige årene etter 1967 ønsket ledende borgere i byen å bli annektert som en del av Jerusalem, men daværende forsvarsminister Moshe Dayan nektet,» skriver Shragai i innlegget sitt.
Den andre Oslo-avtalen, kjent som Oslo II, fastslo at Betlehem skulle være én av seks byer hvor palestinerne ville få full sivil- og sikkerhetsmyndighet. Betlehem var den siste byen på listen og like før den ble gitt over til palestinerne forsøkte byens mangeårige ordfører Elias Freij å overtale den israelske statsministeren Yitzhak Rabin til å ikke gi fra seg byen likevel. Freij utrykte stor bekymring for hva PAs overtakelse ville gjøre med det store kristne miljøet i Betlehem. Rabin gikk med på å utsette overleveringen hvis han fikk et fellesbrev fra alle de kristne lederne i Betlehem om at de ønsket at Israel skulle bli der. Freij lyktes ikke med å samle alle de kristne lederne og 21. desember 1995 ble byen overlevert til palestinerne som avtalt.
Denne overleveringen var dømt til å mislykkes, skriver Shragai. Han viser til de mange terrorangrepene fra området etter at palestinerne fikk kontrollen.
«Resultatet fra Betlehem viser farene ved å overføre territorium til de palestinske sikkerhetsmyndighetene, med tanke på etterretning, operasjoner og evnen til å stanse terrorangrep. På slutten av 2004 tok Israel kontroll igjen over sikkerheten i Betlehem, selv om ansvaret for sikkerheten offisielt ligger i hendene til palestinske selvstyremyndigheter. Denne de facto israelske kontrollen over sikkerheten i Betlehem ga Israel friheten til å operere i byen. IDF og sikkerhetsapparatet kan komme og gå når etterretningen tilsier at det er nødvendig. Noen ganger blir dette gjort i samsvar med de palestinske myndighetene, mens andre ganger ikke,» skriver han og fortsetter:
I dag bor det rundt 30.000 mennesker i byen Betlehem. Den kristne befolkningen, som pleide å være en majoritet, er i dag en minoritet på bare 20 prosent. Mange kristne har flyttet til ulike land i Sør-Amerika. Den samlede befolkningen i Stor-Betlehem, hvis man regner med områdene rundt, er i dag på rundt 200.000.
I årene etter Operasjon Forsvarsskjold, som det israelske forsvaret iverksatte under den andre intifadaen våren 2002, forsøkte Israel flere ganger å overføre kontrollen over sikkerheten i Betlehem-regionen til de palestinske selvstyremyndighetene. Men det gikk galt gang på gang. Hver gang IDF forlot byen, så steg antallet terrorangrep i Jerusalem som ble organisert fra Betlehem. Når IDF igjen tok kontroll over området, sank antallet terrorangrep igjen. Shragai peker på en rekke eksempler på terrorangrep som ble avverget fordi israelske styrker overtok sikkerheten.
«Betlehems nærhet til Jerusalem gjør at terrororganisasjonene bruker dette distriktet som en base for operasjoner, organisering, initiering og til å utføre angrep mot Israels hovedstad. Forholdene her er veldig praktiske for Hamas, Islamsk jihad og andre grupper som er etablerte i flyktningeleirene i Betlehem-distriktet, hvor de palestinske selvstyremyndighetene ikke kan gjøre mye for å stanse dem. Men også inne i selve byen Betlehem har terrororganisasjonene en tilstedeværelse,» skriver Shragai videre.
Eksperter fra Intelligence and Terrorism Information Center gjennomførte en komparativ analyse av terrorismen i Jerusalem i årene etter 2000, hvor de sammenlignet andelen terror ut fra når IDF hadde kontroll over Betlehem og når palestinske selvstyremyndigheter stod for sikkerheten. Ut fra denne sammenligningen fremgår det tydelig at det kom selvmordsbombere fra Betlehem da byen var under palestinsk kontroll, mens da Israel hadde ansvaret med sikkerheten kom det ingen selvmordsbombere herfra.
Shragai viser til en rekke eksempler, som du kan lese på denne lenken.
Til slutt konkluderer Shagrai med at Betlehem bare er ett av mange eksempler. Lignende mønster finnes også i andre distrikter og byer på Vestbredden. Når israelske sikkerhetsstyrker er fysisk til stede, blir det mindre terrorangrep. Når de palestinske myndighetene står for sikkerheten, blir det flere terrorangrep. Men sikkerhetssamarbeidet med palestinske myndigheter, som har pågått siden den andre intifada, har bidratt til å bekjempe terrorangrep.
Likevel er israelske sikkerhetsstyrker klar på at hvis ikke de hadde hatt operasjonell frihet i området, ville mange terrorangrep aldri blitt stanset. Titalls, om ikke hundrevis, av terrorangrep hadde funnet sted.
«Terrorangrepene som er blitt stanset de siste årene er et resultat av IDFs frihet til å operere i byer og områder som er overført til palestinerne. Det inkluderer titalls kidnappinger, hundrevis av skytinger og utplassering av eksplosiver, titalls selvmordsbombere og hundrevis av granater som aldri ble kastet. Hundrevis av verksteder for å produsere våpen er blitt avdekket og i de siste årene har mange kniv- og bilangrep blitt stanset på grunn av overvåkning av sosiale medier,» skriver Shagrai om situasjonen.
I løpet av den tiden IDF måtte kjempe for å gjenopprette kontrollen over sikkerheten i områdene som var overlevert til palestinerne, fra den andre intifada og i tiden etter, utførte palestinske terrorgrupper hele 25.700 terrorangrep. 1084 sivile israelere ble drept og flere tusen ble skadet i løpet av denne tiden. Terrorangrepene inkluderer 147 selvmordsbombinger, som ble utført av 156 menn og åtte kvinner. I tillegg ble 450 selvmordsangrep stanset av israelske sikkerhetsstyrker før angrepene ble gjennomført.
«De fleste selvmordsbomberne som kom fra Betlehem angrep sivile mål. The Intelligence and Terrorism Information Center fant ut at dette samsvarte med modus operandi av palestinske terrorangrep med opprinnelse fra andre byer. De fleste terrorangrep var rettet mot sivile mål, først og fremst inne i Israel bak linjene før 1967, med mål om å drepe så mange sivile som mulig. Av de 147 selvmordsangrepene var 107 av dem (75%) rettet direkte mot sivile mål. Bare 40 angrep var rettet mot militære/sikkerhets-mål, med mål om å skade sikkerhetsstyrkene,» skriver Shagrai avslutningsvis.
