Nylig skjedde det tre alvorlige hendelser som involverte kristne i områdene som kontrolleres av de palestinske selvstyremyndighetene (PA). Hendelsene fikk ikke stor oppmerksomhet internasjonalt, siden det ikke involverte Israel, skriver doktor Edy Cohen ved Begin-Sadat-senteret for strategiske studier.
25. april ba skremte innbyggere i den kristne landsbyen Jifra nær Ramallah om beskyttelse fra PA, etter at de ble angrepet av en væpnet muslimsk mobb. Hendelsen skjedde etter at en kvinne fra landsbyen hadde anmeldt sønnen til en prominent Fatah-tilknyttet leder for vold. Som svar på anmeldelsen kom et titalls væpnede Fatah-soldater til landsbyen. De skjøt hundrevis av skudd i luften, kastet brannbomber og forårsaket store skader på offentlig eiendom. Det var bare ren flaks at ingen ble drept eller såret.
Til tross for innbyggernes desperate rop om hjelp, gjorde ikke politistyrkene til PA noe for å roe gemyttene. Ingen mistenkte er pågrepet etter hendelsen. Cohen skriver at mobben skal ha bedt de kristne innbyggerne om å betale yizya – en spesiell skatt som historisk ble pålagt ikke-muslimske personer i områder kontrollert av muslimer. De siste som måtte betale yizya var de kristne i Irak og Syria, som levde under styret til Den islamske staten (IS).
Den andre hendelsen skjedde natt til 13. mai. Vandaler brøt seg inn i Den maronittiske kirke i sentrum av Betlehem, skjendet den og stjal dyrt utstyr.
Tre dager senere skjedde det samme med den anglikanske kirken i Aboud, vest for Ramallah. Vandaler kuttet hull i gjerdet, knuste et vindu i kirken og brøt seg inn. De skjendet kirken og stjal verdifulle gjenstander fra den.
Som i de to foregående hendelsene er ingen mistenkte blitt pågrepet.
Den maronittiske kirke skriver på Facebook at dette er sjette gangen de blir utsatt for hærverk og tyveri. Blant annet ble det kastet en brannbombe mot kirken i 2015, som forårsaket betydelig skade og gjorde at kirken måtte holde stengt i lengre tid. Hendelsen ble lagt lokk på i det palestinske samfunnet. Mediene får i mange tilfeller ikke lov til å rapportere om det som skjer mot de kristne.
Det er lite trolig at den siste bølgen med angrep mot kristne vil føre til noen arrestasjoner, skriver Cohen.
Enda mindre er sjansene for at noen blir tiltalt. Det eneste som interesserer PA er at slike hendelser ikke lekker ut i media. Derfor presser Fatah de kristne samfunnene i de palestinske områdene til å unngå å anmelde volden og hærverket de blir utsatt for. En slik publisitet vil kunne skade PAs bilde som en aktør kapabel til å beskytte livene og eiendommene til den kristne minoriteten under deres kontroll. Enda mindre ønsker PA å bli fremstilt som et radikalt styre som forfølger religiøse minoriteter. Et slikt bilde kan få negative konsekvenser for den massive internasjonale – og spesielt europeiske – støtten som PA får.
Selv om mange kristne i de palestinske områdene unngår å si det offentlig, så frykter mange av dem – med god grunn – at den muslimske aggresjonen mot dem bare vil øke, skriver Cohen. At vestlig media ikke forteller at de kristne er i ferd med å forsvinne fra de palestinske områdene – og islamske land generelt – bidrar til at frykten ytterligere forsterkes. Situasjonen til kristne i islamske land står i grell kontrast til situasjonen i Israel, hvor kristne opplever vekst, velstand og økende integrasjon i samfunnet.
De kristne i den vestlige verden må kreve at de palestinske myndighetene arresterer de mistenkte i de siste angrepene. De må også kreve at PA beskytter de kristne miljøene. Den internasjonale forsømmelsen av de kristnes situasjon under PAs kontroll kan bare ende med at kristendommen forsvinner fra området hvor den oppstod, skriver Cohen avslutningsvis.
