Har noen gitt en liknende advarsel til palestinerne? spør Herb Keinon, journalist i Jerusalem Post.
Budskapene til Israel
Ikke utvid bosetningene fikk Israel høre på 1990-tallet, selv om Oslo-avtalen ikke nevnte noe om dette. Bosetningsaktiviteten vil ødelegge palestinernes tillit til fredsprosessen, fikk Israel høre.
Ikke svar med tøffe midler mot de palestinske ungdommene som kaster brannbomber, skyter mot sivile biler og sprenger seg selv i luften på skolebusser og diskoteker. Det vil bare skape mer palestinsk fortvilelse, fikk Israel høre.
Ikke svar på Kassam-angrepene som kommer fra Gaza-stripen. Militære gjengjeldelser vil få palestinerne til å føle at de ikke tjente noe på tilbaketrekningen i 2005.
Ikke begrav fredshåpet med gjengjeldelsesaksjoner. Ikke skap mer desperasjon i forsøket på å forsvare dere selv. Bygg tillit, og ikke skyv palestinerne mot veggen. Ikke skap en ny generasjon som bare vil være ute etter å ødelegge Israel.
Budskapene til Israel har vært mange, påpeker Keinon, men hvem har fortalt palestinerne at de ikke må gjøre ting som radikaliserer det israelske samfunnet, noe som tar fra jødene deres håp om noen gang å oppnå en fredsavtale i regionen?
Stemningsskifte i Israel
Valgresultatet i Israel tirsdag 10. februar 2009 vil tydelig vise stemningsskiftet i landet i løpet av de siste 15 årene. På begynnelsen av 1990-tallet trodde mange i Israel at freden var nær og at den jødiske staten var akseptert i regionen. I 2009 forstår mange israelere at samme hva landet gjør – enten det er en fremforhandlet avtale som gir 95 prosent av Vestbredden og hele Gaza-stripen til en palestinsk stat eller ensidige tilbaketrekninger av bosetninger – vil ikke jødenes stat bli akseptert i regionen.
Israel blir fortsatt fortalt at de må bygge opp palestinernes tillit. Men hva med tilliten til israelerne? Selvmordsbomber, hjemmelagde raketter og tunneler for å kidnappe soldater har ikke akkurat gjort jobben.
Selv om Kadima skulle bli det største partiet i dagens Knesset-valg, vil høyresiden bli styrket betraktelig, påpeker Keinon. Hvis man holder de arabiske partiene utenfor, var høyresidens ledelse over venstresiden 65-45 på de siste meningsmålingene før valget.
Og selv dette tallet er misledende, skriver Keinon. For på Kadima-partiets liste, som regnes som et sentrum-venstre parti, er det politikere som Shaul Mofaz, Tzahi Hanegbi, Ze’ev Boim, Gideon Ezra, Avi Dichter og andre som tradisjonelt har tilhørt Likud og Israels høyreside.
Liebermans popularitet
Populariteten til Avigdor Lieberman illustrerer høyredreiningen i israelsk politikk. For ti år siden var hans ide om å endre Israels grenser for å ekskludere arabiske byer og bydeler, i bytte mot å annektere jødiske bosetninger på Vestbredden, nesten utenkelig. – Nå er det så mange israelere som tenker det utenkelige at Liebermans Israel Beiteinu parti kan ende opp å bli det tredje største partiet i landet, skriver Keinon.
Det er ikke bare palestinerne som har ødelagt fredstroen i den israelske befolkningen. Det har også arabiske politikere i Israel gjort, mener Jerusalem Post-journalisten.
– I de siste 15 årene har tøff retorikk mot staten Israel tilsynelatende vært oppskriften på politisk suksess i den arabiske minoriteten, skriver Keinon. Jo tøffere retorikk, jo bedre har de arabiske partiene gjort det i konkurransen seg i mellom.
Arabernes fiendtlige uttalelser mot Israel er ikke bare hørt i de arabiske byene, men også i de jødiske byene, påpeker Keinon. Det er de stadige tiradene fra arabiske ledere som nå gjør at Liebermans krav om «lojalitet til staten» får politisk grobunn.
Nesten alle handlinger får en reaksjon. Etter langvarig terror og fiendtlige tirader fra arabiske ledere går Israel til høyre. Det vil bli tydelig når valgresultatene er klare onsdag morgen.
