Bennett forsvarte de ultra-ortodokses Torah-studier på de ulike jødiske bibelskolene i landet, men sa at «det å tjenestegjøre i hæren er en mitzvah». I utvidet betydning betyr «mitzvah» en moralsk handling utført som en religiøs plikt. Bayit Yehudi-lederen fokuserte mye på både utdanning, verneplikt og religiøse tjenester i sin første tale i Knesset tirsdag.
– La oss bare innrømme sannheten: Sektoren for religiøse tjenester har blitt en maskin som skaper fremmedgjøring. Det er ikke rart at én tredjedel av israelske par gifter seg utenfor rabbinatet. La oss gjøre de religiøse tjenestene til et samlingspunkt som vil reflektere sann jødedom for alle mennesker i Israel, sa Bennett.
– Blir ingen palestinsk stat
– De ultra-ortodokse er våre brødre. De [dedikerer sine liv] til Torahens idealer. [… Men] den nåværende situasjonen kan ikke fortsette. Det går bare ikke at de ultra-ortodokse ikke tjenestegjør i hæren. Det går bare ikke at de ikke vil være med å dele den økonomiske byrden. Såpass forstår de ultra-ortodokse selv også, fortsatte Bennett.
– Vi må få tilbake den jødisk-zionistiske utdanningen til alle Israels barn. Dette er være kjernestudier, like mye som matematikk og engelsk. Dette er ikke en religiøs, men en israelsk sak, slo Bennett fast.
Han avviste ideen om dannelsen av en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza-stripen.
– Det er ikke nok plass i vårt lille og vakre Guds land til nok en stat. Det kommer ikke til å skje. Men venner, før vi debatterer territorier, må en ting bli sagt: Landet Israel tilhører Israels folk, sa Bennett.
– Olmert gikk for langt
Samme dag talte også Yair Lapid, lederen av Yesh Atid-partiet, på konferansen i Jerusalem for lederne i de store amerikansk-jødiske organisasjonene. Han fokuserte på mange av de samme politiske områdene som Bennett gjorde under sin Knesset-tale. Partiene er enige om mye seg i mellom, bortsett fra det som har med fredsprosessen og en tostatsløsning å gjøre.
– Må vi virkelig komme oss tilbake til forhandlingsbordet for å oppnå fred? Selvfølgelig må vi det. Hvorfor? Fordi hvis vi lar være vil vi miste den jødiske identiteten i Israel. Det kan vi ikke la skje, sa Lapid.
Partilederen mener Ehud Olmert gikk alt for langt i sitt fredsforslag til palestinerne, da han fortsatt var statsminister i Israel for Kadima.
– Jeg mener at Olmert-administrasjonen gikk for langt. Jeg tror de gjorde den feil å begynne med de tøffe sakene først, som Jerusalem og palestinske flyktningers rett til å vende tilbake til sine hjem. Jeg er også imot å gi bort deler av Jerusalem, forklarte Lapid til stor applaus.
Vil styrke middelklassen
Som under valgkampen fokuserte han på middelklassen, hvor flere har opplevd tøffe tider de siste fire årene. Lønnsveksten for sektoren har ikke svart til reel prisvekst og avgiftsøkningen i landet generelt.
– [Middelklassen] er ryggraden i dette landet. I et normalt land vil mennesker som arbeider hardest ha rett på utdanning, bolig og infrastruktur. Vi må gi dem makt, så de føler at systemet virker for dem, sa Lapid.
Akter å likestille jødiske bevegelser
I likhet med Bayit Yehudi ønsker Yesh Atid å reformere ekteskapslovgivningen i Israel, men i enda sterkere grad. De ønsker også å likestille alle de jødisk-religiøse bevegelsene, ortodoks jødedom, konservativ jødedom og reformjødedom. I dag sitter det ultra-ortodokse rabbinatet med all makt i spørsmålet om hvordan Torahen skal fortolkes i en rekke spørsmål.
– Når det gjelder konverteringer, budsjett og lovgivning [må de jødisk-religiøse bevegelsene sidestilles]. Ingen kan hevde at de alene har eierskap til den jødiske Gud. Jeg vil gjøre alt i min makt for å sikre at det kommer på plass sivil ekteskapslovgivning i Israel. De ultra-ortodokse rabbinernes totale dominans i Israel når det gjelder ekteskap og skillsmisser er en fornærmelse, sa Lapid.
