Yesh Atids forslag til en ny allmenn vernepliktslov ble tirsdag vedtatt med 66 mot 21 stemmer i den første av tre Knesset-høringer. En spesialkomité ledet av Bayit Yehudis Ayelet Shaked vil nå forberede loven til de to neste høringene.
Den allmenne vernepliktsloven er politisk og samfunnsmessig sprengstoff i Israel. Sekulære borgere og politikere krever at ultra-ortodokse tar del i byrden på linje med andre i landet, både i militæret og arbeidslivet. Fram til nå har de ultra-ortodokse nærmest fritt sluppet militærtjeneste, dersom de har fått plass på en av de mange jødiske bibelskolene. Der har de også mottatt statlig stipend, og slik sluppet å jobbe ved siden av Talmud-studiene.
Lenket seg fast
United Torah Judaisms Knesset-medlem Meir Porush viste sin misnøye ved å lenke seg til podiet før selve avstemningen, mens han skrek sin misnøye inn i mikrofonen:
– Dere har gjort en lykkelig dag til en sorgens dag. Bibelskolestudenter vil fortsette å arbeide med Torahen selv om de blir satt i håndjern.
Knessets talsmann Yuli Edelstein kom med en kraftig repreimande til Porush, avslører Yedioth Aharonoth.
– Dette er en skam. Du har akkurat gitt etikk-komiteen mer arbeid og ødelagt forsøkene fra mange andre medlemmer som snakket fra hjertet på en verdig måte, sa han.
En lov for statens overlevelse
Ultra-ortodokse lever etter en svært streng tolkning av Halacha, den jødiske lov. I mange diasporaland studerer de ved sine bibelskoler, akkurat som i Israel, men får ikke stipend fra staten og må jobbe ved siden av. De slipper imidlertid militærtjeneste, fordi ingen kan etterkomme deres mange krav: Mulighet og tid til bibelstudier mens tjenesten pågår, fri på sabbaten og i størst mulig grad slippe å omgås kvinner.
I Israel har de i mange tiår nytt en «spesialstatus» som de ikke har fått i andre land. Statlig betalte bibelstudier og fritak fra militærtjenesten så de kan bruke mer tid på å be for landet og folket. Men ultra-ortodokse føder mange barn og har blitt en så stor del av samfunnet at ordningen ikke lenger er levedyktig. Nå mener israelere flest, inkludert sine politikere, at tiden er inne for at denne minoriteten bidrar mer konkret.
Truer med omvendt aliyah
Og Israel er et land som både kan og ser seg nødt til å etterkomme deres religiøse krav for militærtjenesten. De ultra-ortodokse som verver seg vil få tid til sine studier, får kun mannlige overordnede og gis fri på sabbaten. Særlig venstresiden i israelsk politikk mener mange av disse kravene er urimelige. Men de føler de ikke lenger har noe valg. IDF mangler soldater og samfunnet bruker store budsjettressurser på å holde en stor minoritet utenfor arbeidslivet.
På sin side føler mange av de ultra-ortodokse at de pålegges plikter de slipper i andre land. Enkelte religiøse ledere har truet med at mange kommer til å flytte tilbake til diasporaen, som følge av vernepliktsloven. Lovforslaget inkluderer også en rekke tiltak for å hjelpe og dytte dem ut i arbeidslivet.
