Israels religiøse zionister skapte en rift i forholdet med de ultra-ortodokse under og etter valgkampen i vinter, som aldri kan bli leget. Det hevdet de ultra-ortodokse politikerne, da Bayit Yehudi gjorde alt de kunne – i allianse med Yesh Atid – for å holde ultra-ortodokse partier utenfor regjeringskontorene.
De truet med å ødelegge for det nasjonalreligiøse partiets kjæreste støttespillere: Bosetterne på Vestbredden. Nå tror bosetningskorrespondent i Ha’aretz, Chaim Levinson, at de ultra-ortodokse er villige til å støtte fredsprosessen, i bytte mot mer statlige midler til sine skoler.
Blant de som er imot fredsprosessen er det to grupper: Én av dem tror fredsprosessen er useriøs og aldri vil føre noe sted, som Bayit Yehudi-leder Naftali Bennett. Den andre gruppen frykter at prosessen faktisk er seriøs og frykter at de vil tape en avstemning i Knesset glatt.
De arabiske partiene, Hatnua, Meretz, Arbeiderpartiet, Kadima, 16 av de 19 Yesh Atid-representantene tilsvarer alene 54 Knesset-stemmer. Når en i tillegg regner med den sentrumsorienterte delen i både Likud og Israel Beiteinu blir tallet godt over 60 representanter – som er halvparten av Knesset. I tillegg frykter gruppen, ifølge Levinson, at de ultra-ortodokse partiene kan komme til å tilby sin støtte til en fredsavtale, i bytte mot å beholde mer penger til sine skoler.
Skal fredsprosessens motstandere i Knesset og bosetterne forsøke å gjøre livet vanskeligere for statsminister Benjamin Netanyahu mens samtalene pågår, vil det trolig slå tilbake på dem selv, mener han. Netanyahu vil da trolig bevege seg mot venstre i spørsmålet, mens de som støtter forhandlingene vil få en fornyet kampvilje.
