Etter Knesset-valget i 2015 har statsminister Benjamin Netanyahu ledet en regjering med det minst mulige flertall i nasjonalforsamlingen Knesset, 61 av 120 mandater. Netanyahu har hatt støtte fra sine mest naturlige alliansepartnere på høyresiden og de ultraortodokse partiene, men har hele tiden holdt døren åpen for å få med venstre-sentrum-partiet Zionist Union. Netanyahu har blant annet unnlatt å utnevne en utenriksminister, for å holde av denne plassen til partileder Isaac Herzog.
Spekulasjonene om når det blir forandringer i regjeringen har fylt mange spaltemeter i israelsk medier, men 18. mai er det reell forandring i luften. Isaac Herzog har varslet en pressekonferanse. Avigdor Lieberman, som også sitter i opposisjonen, varsler at han også vil være villig til å gå inn i regjeringen dersom han får bli forsvarsminister, det blir pensjonsreformer og dødsstraff for terrorister. Et Netanyahu-Lieberman møte er varslet på ettermiddagen 18. mai.
Allerede for to uker siden bekreftet Netanyahu for første gang at han har holdt forhandlinger med Herzog om regjeringsdeltakelse. 12. mai delte Herzog sine krav til Netanyahu i en Facebook-post.
– Å sitte [i regjeringen] uten å holde på rattet interesserer meg ikke. Dersom jeg får mandat til å stanse de neste begravelsesprosesjonene [ved å unngå en ny krig], å stanse trusselen fra den internasjonale boikottbevegelsen [mot Israel], å reparere forbindelsene til USA og Europa, å starte forhandlinger med land i regionen og adskille oss fra palestinerne i form av to stater for å stanse den pågående terrorbølgen – da vil jeg vite at mine hender er på rattet, skrev Herzog.
Aluf Benn, sjefsredaktør for den venstreorienterte avisen Ha’aretz, har fire hypoteser for hvorfor regjeringsutvidelsen kommer nettopp nå.
Kanskje fordi Netanyahu frykter et sterkt økende press fra USA i president Barack Obamas siste måneder i Det hvite hus?
Kanskje fordi angrepene fra palestinske solo-terrorister stiller den høyreorienterte israelske regjeringen i forlegenhet?
Kanskje fordi Netanyahu mener høyredreiningen, anført av juniorpartner Bayit Yehudi, har gått for langt?
Kanskje fordi Netanyahu vil redusere påvirkningskraften fra høyreekstreme på det israelske forsvarsstyrkene?
Andre journalister har pekt på utfordringene som ligger i de franske og egyptiske diplomatiske planene – og at dette har forent Netanyahu og Herzog. Det er mer sannsynlig at det er en kombinasjon av disse og flere andre motivasjonsfaktorer.
Siste: Herzog innledet sin pressekonferanse med å slå fast at Netanyahu må velge mellom ham og Lieberman. Dramaet fortsetter.
