7 uker etter valget og bare minutter før tidsfristen for å danne regjering gikk ut, ga Likud-leder Benjamin Netanyahu beskjed til Israels president Isaac Herzog om at han er blitt enig med alle sine koalisjonspartnere.
Dermed har han klart å danne Israels 37. regjering, som blir den mest høyreorienterte og religiøse regjeringen i landets 74 år lange historie.
I tråd med israelsk lov vil Netanyahu også måtte informere ordstyrer i det israelske parlamentet Knesset, Yariv Levin, som vil informere parlamentet mandag. Etter det vil Netanyahu ha sju dager på seg til å sverge inn sin nye regjering. Trolig vil det skje innen tidsfristen 2. januar.
Forhandlingene mellom Netanyahus parti Likud, de ultraortodokse og ytterliggående partiene i Religiøs sionisme har vist seg å være hardere enn mange så for seg. Bare timer før tidsfristen var i ferd med å gå ut uttalte partiet Otzma Yehudit at forhandlingene fortsatt var fastlåst.
Men da det bare var 20 minutter igjen av tidsfristen ringte Netanyahu til presidenten og informerte han om at forhandlingene var i boks, mer enn en måned etter at han fikk mandatet til å danne en ny regjering.
Like etterpå skrev Netanyahu «jeg har klart det» på Twitter.
Men avisen Jerusalem Post skriver torsdag at til tross for Netanyahus kunngjøring har bare har én av koalisjonspartnerne signert en endelig avtale. Det betyr at forhandlingene fortsatt pågår. Etter loven må en endelig koalisjonsavtale presenteres 24 timer før ratifisering i Knesset.
Netanyahu er ikke forpliktet til å vise signerte avtaler til presidenten.
Likud, som er Israels største parti og som i alle har vært det politiske maktsenteret på høyresiden, vil denne gangen befinne seg på venstre flanke i regjering. I tillegg til Netanyahus mangeårige partnere i de ultraortodokse partiene Shas og United Torah Judaism skal han denne gangen også regjere med de ytterliggående høyrepartiene Otzma Yehudit, Religious Zionism og Noam.
I forbindelse med valget stilte alle de tre partiene under en felles fane, Religiøs sionisme, men alliansen ble splittet etter at valget var ferdig.
Siden Netanyahu har hatt mangel på andre samarbeidspartnere har de ytterliggående partiene visst at de kan presse på i forhandlingene. Det har gjort at de ifølge israelske medier har sikret seg endringer i det juridiske systemet i Israel, anerkjennelse og utvidelse av bosetninger med tilbakevirkende kraft, mer høyreorientert utdanning i sekulære skoler og mer religiøs påvirkning av stat og sosiale institusjoner.
Det kan også komme endringer i kommandostrukturen i de israelske sikkerhetstjenestene. Disse planene er blitt sterkt kritisert.
I tillegg har partnerne i den nye regjeringen lovet å styrke sikkerheten i landet etter en bølge av terror og vold, de har lovet å gjøre noe med Israels skyhøye levekostnader og de sier de vil kjempe mot Irans ambisjoner om å bli en atommakt.
Men nøyaktig hvordan politikken til den nye regjeringen vil bli og hvem som skal styre hvilke departement blir klart først når den endelige koalisjonsavtalen offentliggjøres.
