David M. Weinberg er en israelsk samfunnsdebattant, skribent og ekspert på utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han er tilknyttet Misgav Institute for National Security & Zionist Strategy i Jerusalem, og skriver for Israels største hebraiske avis Israel Hayom og Israels største engelskspråklige avis Jerusalem Post.
I en fersk kommentarartikkel etterlyser Weinberg den nye generasjonen av modige og ideologisk motiverte ledere som kan blåse håp og inspirasjon inn i israelsk politikk.
– Vi får vente til valgene i 2028 eller 2030. Kort sagt: Valget på tirsdag er ikke det store vendepunktet i israelsk politikk som mange hadde forventet, skriver Weinberg.
«Likud gir nok en gang den israelske offentligheten sjansen til å stemme på Benjamin Netanyahu. Han kan være en suksess og fortsatt uunnværlig; han kan være en fiasko og ha gått ut på dato – men han er ikke noe nytt.
Den såkalte «endringsleiren» har heller ikke stort nytt å by på – bare flere militærgeneraler fra Oslo-avtalens tid, som Gadi Eisenkot (som er like ansvarlig for svikten 7. oktober som det Netanyahu er), samt kyniske politikere som har holdt det gående i israelsk politikk altfor lenge, som Avigdor Liberman og Yair Lapid.»
Noen partilister med nye toppkandidater har dukket opp før valget 27. oktober, men disse har ikke gjort suksess på meningsmålingene.
– Det som skuffer meg ved denne valgkampen, er at ingen diskuterer politikk – verken sikkerhets- og utenrikspolitikk eller økonomisk og sosial politikk; ingenting av substans, skriver Weinberg.
«I stedet har valgkampen vært personlig og overfladisk, stygg og negativ. Vi får bare vite at Netanyahu er sterk, mens Eisenkot er svak. Netanyahu er erfaren, mens Eisenkot er uerfaren. På den annen side får vi høre at Netanyahu er en diktator, mens Eisenkot er en demokrat. Netanyahu er korrupt, mens Eisenkot er ærlig, og så videre.»
Weinberg ønsker seg klare signaler fra de politiske toppkandidatene:
«Vil Netanyahu og/eller Eisenkot, under amerikansk og internasjonalt press, komme til å trekke seg ut av sikkerhetssonene i Gaza, Libanon og Syria – soner som IDF har etablert – eller vil de kunne opprettholde Israels nylig erklærte, fremskutte strategiske holdning uten å vike, og holde fast ved Israels aggressive militære tilnærming, som går ut på å stadig slå ned på nye trusler før de krysser grensene?
(…) Vil Netanyahu og/eller Eisenkot styrke den israelske bosetningsvirksomheten i kritiske deler av Judea og Samaria – inkludert strategiske høyder i område A og B – og fortsette utbyggingen av E1-området i utkanten av Jerusalem, eller vil de ensidig trekke israelske bosettere ut fra betydelige deler av Judea og Samaria? Hvordan har de tenkt å håndtere trusler om sanksjoner fra europeiske og andre land, knyttet til Israels bosetningspolitikk?
(…) Vil Netanyahu og/eller Eisenkot søke nye måter å styrke Mahmoud Abbas og hans palestinske selvstyremyndighet (PA) på, og la PA overta ansvaret for Gaza? Eller vil de forberede den israelske hæren (IDF) på en opptrappet konfrontasjon med fiendtlige styrker – inkludert PA-tropper og terroristgrupper på Vestbredden – for å sikre at Israel ikke nok en gang blir tatt på sengen av et overraskelsesangrep på linje med det som fant sted 7. oktober?
Vil noen av de israelske lederne være dumme nok til å gi etter for internasjonalt press om å avholde palestinske valg i Judea og Samaria – noe som ville bringe Hamas og andre ondsinnede aktører til makten, kamuflert som en angivelig ny, teknokratisk palestinsk regjering?»
Velgerne vet ikke svaret på disse spørsmålene, mener Weinberg. Hva vil Netanyahu og Eisenkot gjøre med forsvarsbudsjettet og skatteratene? Hva med truslene fra Tyrkia? Hva med beduinmafia i Negev? Hva med de ultraortodokses militærtjeneste? Mange av de store spørsmålene for Israels framtid er lite berørt i valgkampen.
– Alt i alt har denne valgkampen holdt et svakt nivå. Jeg ser den definitivt ikke som det store vendepunktet i israelsk samfunnsliv og politikk som mange forventet eller håpet på, skriver Weinberg. Han håper en ny generasjon israelske ledere vokser fram til Knesset-valg i de kommende årene.
