Valgdeltakelsen klokken 12.00 israelsk tid (1 time foran Norge) var på 31,5 prosent. Det er den høyeste valgdeltakelsen på den tiden av døgnet siden valget i 1973, melder den sentrale valgkomiteen. I det forrige Knesset-valget i 2022 var deltakelsen 28,4 prosent på samme tid.
I sitt nyhetsbrev har den israelske journalisten Amit Segal skissert fire mulige utfall av valget:
1. Blokken til Yashar-partileder Gadi Eisenkot vinner rent flertall og når minst 61 mandater.
2. Statsminister Benjamin Netanyahus koalisjon vinner 61 mandater, noe som gjør at han beholder makten.
3. Ingen av sidene når 61 mandater – noe Segal mener er det mest sannsynlige utfallet. «Men hvem som ender opp med flest mandater, har betydning. Hvis Eisenkot har flere mandater enn Bibi, forblir veien til statsministerkontoret åpen for ham,» skriver han. «Samtalene i presidentboligen vil sannsynligvis ende med at Eisenkot får i oppdrag å danne regjering. Når han legger frem sin regjering – som har rundt 56 mandater – for avstemning, vil resultatet bli 56 stemmer for og rundt 50 imot.»
4. En samlingsregjering mellom Netanyahu og Eisenkot med roterende statsministerverv – der det er en mulighet for at Netanyahu oppløser regjeringen før Eisenkot rekker å overta som statsminister, i likhet med det han gjorde overfor Benny Gantz i 2021.
«Men det er her valgresultatet blir avgjørende. Hvis Netanyahu ender opp med bare ett mandat mer enn Eisenkot, vil han stå sterkt nok til å kreve retten til å forsøke å danne regjering først. Likevel kan det kreves noe mer for å komme seg ut av dette klassiske «fangens dilemma»: en tidsbegrensning for Netanyahu. Hvis han var villig til å bryte sitt eget ufravikelige prinsipp og åpne for å trekke seg tilbake om to år, kan det være nok til at Eisenkot – om enn med stor skepsis – lar ham overta roret på statsskuta én siste gang,» skriver Segal.
