Sanksjonene var på tide, skriver Murray i en kommentar i The Free Press. Ingen institusjon lever i mindre grad opp til det den utgir seg for å være, mener han.
9. oktober innførte USA sanksjoner mot ICC som institusjon. Tidligere har sanksjonene rammet enkeltpersoner ved domstolen, blant dem flere dommere. De nye tiltakene fryser domstolens eiendeler i USA og forbyr som hovedregel amerikanske personer og selskaper å gjennomføre transaksjoner med den.
Murray skriver at både demokratiske og republikanske administrasjoner har avvist at amerikanske politikere og soldater skal kunne dømmes av en utenlandsk domstol.
– USA og det amerikanske folk er ikke underlagt ICCs jurisdiksjon, sa utenriksminister Marco Rubio.
ICC fordømte sanksjonene som et forsøk på å hindre rettferdighet og lovet å fortsette arbeidet. FNs generalsekretær António Guterres sa at han var dypt bekymret.
Refser Nobelkomiteen
Samme dag som USA innførte sanksjonene, tildelte Den norske Nobelkomité fredsprisen for 2026 til den sørafrikanske juristen Navi Pillay, som var dommer ved ICC fra 2003 til 2008. Komiteen begrunnet prisen med at rettssystemet er «selve ryggraden i et system som sikrer fred og ikke-voldelig konfliktløsning».
Ifølge Murray unnlater komiteen å si at slike institusjoner møter politisk motstand fordi de selv er politiske. Som eksempel trekker han fram Pillays tid som leder for FNs granskingskommisjon for de palestinske områdene. Murray viser til at hun i oktober 2023 varslet at kommisjonen ville se nærmere på Israels rett til selvforsvar. Hun beskrev også Israels svar på Hamas-massakren som mer preget av gjengjeldelse og hevn. Månedene som fulgte, brukte hun etter hans syn på å bygge en sak der konklusjonen var gitt på forhånd.
Kommisjonen konkluderte i september 2025 med at Israel har begått folkemord i Gaza. Israel avviser konklusjonen, og landets utenriksdepartement reagerte skarpt på pristildelingen.
Arrestordrene mot Netanyahu
Like hardt går Murray ut mot domstolens tidligere sjefanklager Karim Khan. I mai 2024 ba Khan om arrestordrer mot statsminister Benjamin Netanyahu og daværende forsvarsminister Yoav Gallant, og samtidig mot tre Hamas-ledere. At lederne av en suveren stat ble satt i samme bås som terroristene bak den verste massakren på jøder siden Holocaust, kaller Murray latterlig.
Slik han ser det, fikk prosessen i praksis bare følger for de israelske lederne, ettersom Hamas-lederne var i skjul og snart ble drept. Domstolen utstedte riktignok også en arrestordre mot Hamas’ militære leder Mohammed Deif i november 2024. Saken mot ham ble avsluttet i februar 2025, etter at han var bekreftet drept.
Murray mener også at Khan hadde påfallende hastverk med å begjære arrestordrene. Han knytter tidspunktet til anklagene om seksuelle krenkelser mot en kvinnelig medarbeider. Noen slik sammenheng er ikke dokumentert. I juli i år avsatte ICCs medlemslandsforsamling Khan etter å ha konkludert med at han hadde gjort seg skyldig i alvorlige tjenesteforsømmelser og pliktbrudd. Forsamlingen understreket at disiplinærsaken ikke gjaldt domstolens etterforskninger. Khan har hele tiden benektet anklagene.
Selektiv rettferdighet
Domstolen er dessuten selektiv, skriver Murray. Arrestordren mot Russlands president Vladimir Putin fra 2023 avfeier han som et spill for galleriet, siden sjansen for at Putin havner i Haag er lik null.
Han peker også på at domstolens saker historisk har vært sterkt konsentrert om afrikanske land. Forklaringen er ifølge Murray at enkelte afrikanske regjeringer har egne motiver for å samarbeide med domstolen: å bli kvitt politiske rivaler og samtidig holde seg inne med bistandsgiverne. Flere av de afrikanske sakene, blant annet fra Uganda og Den demokratiske republikken Kongo, kom i gang etter at landenes egne myndigheter henviste dem til domstolen.
Etter Murrays syn er det USA og Israel – de siste vestlige landene som fortsatt er villige til å kjempe – som i praksis forsvarer verdiene Europa påberoper seg: frihet fra terror og tyranni. Det internasjonale byråkratiet står derimot i veien, mener han.
«ICC og institusjoner av samme sort kan ikke sanksjoneres nok», avslutter Murray.
