Israels nasjonalforsamling Knesset har 120 representante.
Ved valg til Stortinget her i Norge er hvert fylke en valgkrets. Ved valgene til Knesset i Israel er hele landet en valgkrets. De forskjellige partiene får et antall mandater som svarer til stemmetallet i prosent. Altså en tilnærmet rettferdig andel av de 120 medlemmene i Knesset. Det finnes riktignok en nedre grense, en sperregrense. I vel et tiår nå har den vært på 1,5 %. Før var den så lav som 1 %, da kunne partier med bare ett mandat komme inn. Nå kan noen partier komme inn med to mandater. Nå er den nylig økt til 2 %. Med en sperregrense på 2 % vil det fremdeles være mulig å komme inn med 2 mandater, men da må man ha en del stemmer å "gå på". Valgordningen i Israel har ført til et stort antall partier, og det har igjen ført til store problemer med å sette sammen handlekraftige regjeringer. Det største partiet i regjeringen (det har vekslet mellom Likud og Arbeiderpartiet) må ha støtte av en rekke ulike partier for å få flertall i hver enkelt sak. Disse partiene har hver sine "hjertesaker" og stiller hver sine krav. Det er en nesten umulig situasjon. Økningen av sperregrensen skal forsøke å redusere på noe av de.
Det var de tre største partiene (Likud, Arbeiderpartiet og Shinui) som stod bak endringen. De ville helst ha gått opp til 2,5 %. Men NRP (det nasjonalreligiøse partiet) og Yahad (Meretz, Israels "SV") gikk imot det, og da valgte man et kompromiss. De arabiske partiene og de ultra-ortodokse (haredim) gikk imot forslaget. I disse gruppene er det små partier som lett kan komme under sperregrensen. De kalte forslaget "anti-demokratisk", selv om de fleste demokratiske land jo har en slik sperregrense. (I Norge er den på 4 %.) Flertallet svarte at det ikke er noen ulykke for demokratiet dersom valgordningen tvinger beslektede partier til å slå seg samme.
