Men slektsforskningen fikk en ganske annen betydning for jødene etter Holocaust, da 6 millioner jøder døde som følge av nazistenes politikk om å utrydde alle jøder fra jordens overflate. Mange av de overlevende hadde havnet i helt andre land enn de bodde før krigen. De hadde ofte mistet de aller fleste av de menneskene de hadde kjent og vært i slekt med. Og mange av de overlevendes barn måtte leve med aldri å ha kjent sine besteforeldre, tanter og onkler og andre slektninger.
Dette førte til et sterkt behov for å finne sine røtter. Mange reiste fra Amerika og Israel til Europa for å finne stedene de stammet fra. Og det førte til at slektsgransking fikk et kolossalt oppsving.
Like etter krigen visste man ofte ikke hvem av de slektningene som hadde overlevd og hvor i verden de kunne være. I Israel ble det anledning til å komme med familieopplysninger på radioen. Så kunne slektninger kanskje finne hverandre på den måten. De som bodde i det daværende Sovjetunionen, føltes også ofte nesten som døde, fordi det var vanskelig for dem å holde kontakt med slektninger i Vesten. Da hundretusener av dem kom til Israel på 1990-tallet, ble slike radioprogrammer tatt opp igjen.
På grunn av alle disse katastrofene, er Jerusalem blitt et sentrum for slektsforskning. Et av stedene er Yad Vashem, som betyr «minne om navnet». Yad Vashem er Holocaust-museet i Jerusalem. Et av prosjektene (som også blir støttet av Hjelp Jødene Hjem) er å finne navnet på alle de jødene som ble drept i 2. verdenskrig og lage en beskrivelse av dem, slik at de blir minnet. I en situasjon hvor mange jødiske samfunn ble fullstendig utradert, er det faktisk ikke lett å finne navn på alle. Men det foregår et hardt arbeid.
Kilde: Greer Fay Cashman 8. juli 2004 i Jerusalem Post.
