Evelyn Gordon er fast kommentator i Jerusalem Post. Hun tilhører høyresiden i Israel. Hun har ikke minst vært opptatt av den rollen den israelske Høyesteretten har tiltatt seg. Hun mener den går langt utover det som er rett og rimelig. Det følgende bygger i stor grad på en artikkel hun hadde i sin avis 17. mai 2006.
Basic Laws
Israel har ikke noen grunnlov. Men fra 1958 og utover har Knesset (Israels «Storting») vedtatt en rekke Basic Laws (grunnleggende lover) med prinsipper som skal gjelde på ulike felter. De er vedtatt på vanlig måte: Med et flertall av de representantene som stemte. Siden lovene ofte har vært oppfattet som prinsipperklæringer alle var enige om, har deltakelsen ved avstemningene til dels vært meget lav. Noen av de «grunnleggende lovene» er derfor vedtatt med stemmene fra så lite som en firedel av Knesset.
Grunnlov?
I 1995 erklærte den nye lederen av Høyesterett, Aharon Barak, at Basic Laws er av konstitusjonell type, og at Høyesterett derfor har rett til å overprøve vanlige lover vedtatt av Knesset i forhold til sin tolkning av prinsippene i Basic Laws. Barak sitter ennå nå i juni 2006, men skal snart gå av for aldersgrensen.
På Knessets nettsider står det at det er ulike syn på dette. Mange mener at lovene måtte vært vedtatt med større flertall og etter en langt grundigere prosess dersom de skal telle mer enn andre lover. [Her i Norge kan en grunnlovsendring bare vedtas med 2/3 flertall, og det må være et Stortings-valg fra endringen blir foreslått og til den blir vedtatt.]
Men Høyesterett selv er klar i sin oppfatning: Prinsippene i Basic Laws, slik retten selv tolker dem, kan brukes til å overprøve alle vanlige lover. Og hittil har det israelske samfunnet bøyd seg for dette.
Overprøve Basic Laws
Nå har lederen for Høyesterett, Aharon Barak, gått et langt skritt lenger. Han har erklært at Høyesterett også kan overprøve nye Basic Laws som Knesset måtte vedta dersom retten mener at denne loven strir mot Israels «jødiske og demokratiske karakter».
Etter manges oppfatning nærmer Israels seg stadig mer det punktet hvor det ikke lenger er et demokrati, men et diktatur, styrt at av en Høyesterett som blander seg i nær sagt alt som skjer i landet uten å ha noen juridisk hjemmel for det.
Selvsupplerende
Nye dommere i Høyesterett blir valgt på livstid (inntil oppnådd aldersgrense) av et utvalg på 9 medlemmer: To ministre, to medlemmer av Knesset (en fra regjeringspartiene og en fra opposisjonen), to fra advokatforeningen og tre sittende dommere i Høyesterett, inkludert lederen. Advokatene er altså i flertall, og politikerne har en tendens til å være splittet. Resultatet er at lederen for Høyesterett langt på vei utpeker nye dommere. Ifølge Gordon har det aldri skjedd at en dommer som nåværende Høyesterettsdommere var skeptiske til, ble valgt likevel. Og bare sjelden har forslag fra disse dommerne blitt avvist.
Det viser seg da i praksis at nye dommere må være sekulære og av europeisk bakgrunn. De må også tilhøre venstresiden politisk. Og dessuten må de ikke være skeptiske til den omfattende rollen retten har tiltatt seg i det israelske samfunnet.
Andre land
I andre demokratier er det regjeringen eller parlamentet som utpeker nye dommere i Høyesterett. Dommerne har ikke noe å si i saken, ifølge Gordon.
I USA foreslår presidenten kandidater, så må de godkjennes av Senatet. I Norge blir nye dommere utnevnt av regjeringen etter en lang prosess.
Fri innvandring
Forholdet mellom domstolen og de folkevalgte er enda en gang aktualisert i disse dager. Høyesterett har behandlet en lov om innvandring av palestinere fra Vestbredden og Gaza og inn i selve Israel. Det gjelder særlig de såkalte «familiegjenforeningene», hvor en israelsk araber og en palestiner fra Vestbredden eller Gaza gifter seg med hverandre. Dagens lov setter begrensninger (bl. a. med hensyn til alder) for at palestinere under en viss alder kan til Israel i slike saker. Det er ingen som vil nekte dem å gifte seg, men det er altså begrensninger på om «familiegjenforeningen» kan skje i Israel. [Danmark har lignende regler, og en rekke norske politikere går også inn for det.]
Et flertall i Høyesterett mener at slike begrensninger skal det ikke være. Med andre ord, skriver Gordon: De mener at «regjeringen ikke har noen rett til å begrense innvandring fra fiendtlige områder i krigstid». Det er noe alle andre vestlige demokratier gjør, skriver Gordon. – Det har vært flere terrorhandlinger utført av folk som er kommet til Israel på «familiegjenforeninger».
Justisminister Haim Ramon var en av toppene i Arbeiderpartiet til han gikk over til Sharons nye Kadima-parti, som statsminister Olmert tilhører. Han vil løse saken ved å innføre en ny Basic Law om rettigheter til å bo i landet. Det er i den forbindelsen lederen for Høyesterett, Aharaon Barak, sier at også en slik lov til hans domstol kunne omstøte.
Nye utvelgelsesmetoder
Gordon ser bare en løsning på saken: Regjeringen må ganske raskt få på plass nye metoder til å velge dommere til Høyesterett – metoder som er mer på linje med det andre demokratier har. For en rekke dommere går av for aldersgrensen i forholdsvis nær framtid, og det er den eneste måten å forhindre at ytre venstre befester sin makt i det israelske samfunnet.
Det gjenstår å se hva som vi skje. Men dette er en av de store konfliktene i det israelsk samfunnet.
