Israel Bar Association og Association for Civil Rights in Israel hevdet i sin begjæring til Høyesterett at loven i unødvendig stor grad vil krenke retten til privatliv. Den kan også gå ut over anonymiteten som advokater, doktorer, journalister og andre profesjonelle nyter, hevdet de.
Men de sju høyesterettsdommerne, ledet av Dorit Beinisch, mener regjeringen fint kan fortsette sine planer om å innføre det som i Israel blir kalt for «Big Brother-loven». En rekke statlige organer, som for eksempel antikvitetsmyndighetene, natur- og parkmyndighetene og miljødepartementet, vil fra nå av kunne ta seg nye friheter i sitt arbeid, skulle lovforslaget bli vedtatt.
Krenker privatliv, men bidrar til ro
Beinisch var enig i at loven krenker retten til privatliv, men at den moderne teknologiske virkeligheten nødvendiggjør utviklingen.
– De eksisterende teknologiske redskapene gir myndighetene avanserte midler å krenke retten til privatliv med på den ene siden, men bidrar på den andre siden til [at myndighetene kan] utføre sine plikter og opprettholde offentlig ro og orden.
Men retten understreker at myndigheten som nå blir gitt til offentlige organer, kun kan bli brukt i spesifikke saker hvor det er nødvendig av «konkrete og spesifikke årsaker».
