Har dere ikke arabiske borgere i Israel? spør Mubarak den israelske journalisten.
– Dere ønsker å gjøre Israel til kun en jødisk stat. Det er veldig galt. Jeg vil si at det er en alvorlig feil som vil skade dere. En jødisk stat vil bli målet for alle terrorister. Det er noe annet med en åpen stat. Se på oss i Egypt: Vi har muslimer, kristne, koptere og jøder, sier Mubarak.
Slik kan en president snakke som ikke er vant med vanskelige spørsmål fra journalister. Er Egypt en «åpen» stat for jøder og kristne?
Det er diskriminering av jøder og kristne hele tiden, og rett som det er forfølgelse.
Det finnes jøder i Egypt, men bare noen ganske få (antakelig færre enn 100), stort sett eldre. I 1948 var det ca. 80.000. De ble dels frosset ut, tusener av dem ble direkte jaget (arrestert, satt i en båt og sendt ut av landet).
Egypt har en stor, kristen minoritet, kopterne. Men mange års diskriminering og forfølgelse – ofte av pøbelgrupper som får operere mer eller mindre fritt – har ført til at store mengder koptere har forlatt Egypt. I 2001 ble en akademiker som prøvde å sette fokus på kopternes situasjon dømt til syv års straffearbeid.
Men hvordan jøder og andre minoriteter har hatt og har det i muslimske land generelt og arabiske land spesielt, er en ikke-sak for arabiske ledere og akademikere. Også her hjemme har det hatt og har liten interesse for «fredsforskere», «menneskerettighetsforkjempere», «mellomkirkelige råd» og lignende.
Forfølgelse og diskriminering av religiøse og etniske minoriteter i muslimske områder blir tydeligvis betraktet som normalt og noe som ikke skal tas opp. At så godt som alle jøder er jaget fra de arabiske land, nevnes nesten aldri. Men at jødene har skaffet seg et område mindre enn Nord-Trøndelag til å gjøre av seg, det anses som verdens største problem. Dette til tross for at de israelske araberne har større rettigheter i Israel enn ikke-muslimer har i muslimske land.
Mubaraks uttalelser er dessverre enda et nytt bevis på at arabere flest – selv de som går inn for «fred» med Israel – ikke godtar at jødenes stat er kommet for å bli. Motviljen mot en jødisk stat viser seg først og fremst i kravet om at de arabiske flyktningene fra 1948 (de har siden begynt å kalle seg palestinere) skal ha en «rett til å vende tilbake» som ingen andre flyktninger fra den tiden har. Så lenge dette varer, er en ekte fred umulig.
Det er på tide at nordmenn og andre vestlige forteller Mubarak og andre arabere i klartekst: Det er rimelig at jødene har et land som er jødisk i den forstand at jødene er i flertall der og kan styre seg selv. Det ble enda mer rimelig da araberne – inkludert Egypt – jaget alle sine jøder, de fleste til Israel. Det er selve beviset på at jødene i lengden ikke kan leve som minoritet verken i Europa eller den arabiske verden.