Natt til lørdag 11. januar snek en terrorist seg gjennom det elektriske sikkerhetsgjerdet rundt bosetningen Itamar på Vestbredden. Gjennom et åpent vindu kom han seg inn i boligen til familien Fogel, som på denne tiden lå og sov.
Kaldblodig og brutalt tok han livet av en mor og en far, samt tre barn – inkludert et lite spedbarn. Kun tre barn slapp unna, da de rømte over til naboen for å skaffe hjelp.
Mange kritiske
I ettertid har en rekke bilder av hendelsen blitt publisert på nettet av israelske myndigheter, etter samtykke fra de dreptes næreste familie. Disse bildene viser de avdøde dekket av blod og med knivstikkmerker over kroppen. Kun ansiktene er sladdet, etter ønske fra de etterlatte.
Mange israelere mener det er en «vanære» mot de avdødes minne å bruke bildene i PR-øyemed. Man mener myndighetene forsøker å hellige midlet med målet – et Israel som får større forståelse i det internasjonale samfunnet.
Kan endre Israels image
Yuli Edelstein er mannen som mer enn noen andre er ansvarlig for publiseringen. Diplomati- og diasporaministeren var den personen i regjeringen som tok den endelige beslutningen om å gjøre de svært grafiske bildene tilgjengelig for offentligheten. Han håper avgjørelsen kan være med å endre Israels image i verden.
– Jeg vet at på internett har bildene virkelig fått oppmerksomhet og har blir spredt. Vi kan ikke snakke om «suksess», fordi vi alle forstår at dette er en helt avskyelig forbrytelse, forklarer Edelstein.
Familien samtykket i publisering
Likud-politikeren forteller i et intervju med Ha’aretz hvordan han kom fram til sin beslutning.
– Fra natt til lørdag, da jeg hørte om den fryktelige hendelsen som hadde skjedd, begynte vi å se om det fantes noen dokumentasjon av hendelsen. Jeg fikk deretter rapporter om at familien ikke ville vært imot [å publisere bildene]. Jeg sendte budbærere til familien for å forsikre om at dette ikke ble avgjort i øyeblikkets hete. Familien hadde noen ting de ville drøfte og bestemte seg så for å gå med på publiseringen.
– Søndag morgen hadde vi en konsultasjon med folk fra utenriks- og statsministerkontoret. Ikke alle tenkte på samme måte som oss, at bildene burde bli publisert. Men alle begynte etter hvert å se at i dette tilfellet er det nødvendig og handle på en uvanlig måte. Majoriteten følte at siden alle røde linjer hadde blitt krysset, ville det vært umulig å bare fortsette som før. Så vi bestemte oss da for å publisere bildene, avslører Edelstein.
Sunket til palestinernes nivå?
Ha’aretz-journalist Nir Hasson spør om Israel nå har sunket ned på palestinernes nivå, som publiserer bilder av de fleste hendelser der mennesker blir drept under kamper med IDF.
– Det er en stor forskjell. Palestinerne har ingen problemer med å slippe slike bilder noen få minutter etter hendelsen, selv uten å høre med familien og uten å sladde noe som helst. Det er også unødvendig å si at i noen tilfeller fabrikkerer de også bilder, svarer Edelstein.
– For å øke hatet
Videre forklarer han at måten palestinerne publiserer bilder på er for å øke hatet mot Israel.
– Jeg publiserer ikke bildene på israelsk fjernsyn og krever at alle skal se det. Jeg har ikke noen problemer med en journalist som bestemmer seg for å ikke trykke bildene, men jeg ønsker at han skal få se dem personlig og for alltid huske dem. Dersom han ikke husker dem har han mindre personlighet enn jeg trodde.
«Ekstraordinær» hendelse
Men hva er det som gjør Itamar-hendelsen så unik at man har valgt å publisere bildene, i motsetning til andre terrorangrep mot Israel de siste tiårene, undrer Hasson.
– Det er sant at vi har erfart en god del grusomheter. Men på samme tid, å slakte en hel familie mens de sover, inkludert barn og et spedbarn er, takk Gud – selv etter standarden til disse onde menneskene – noe ekstraordinært.
Sikker på effekten
Edelstein sier regjeringen tenkte over muligheten for at bildene ikke ville få særlig oppmerksomhet i internasjonal presse, som følge av situasjonen i Japan. Men til slutt konkluderte man med at «det faktum at en redaktør eller analytiker ville motta disse bildene og se på dem og diskutere dem – jeg er sikker på at dette hadde en effekt. Og det er disse menneskene som skaper folkemeningen. Jeg er sikker på at alle som ikke har mistet sin humanitet vil være mer forsiktig når de omtaler Israel i framtiden.»
