Skevik skriver i sin artikkel Politisk skjelv 6. november:
Den israelske regjeringen er «under sterkt press fra den lille, men innflytelsesrike, gruppen av nybyggere som klamrer seg fast i bosetninger langs grensen til Gaza. De siste ukene har det igjen regnet raketter over dette området. Til tross for at Netanyahu har lovet bosetterne bedre beskyttelse og slått tilbake med rutinemessige flyangrep over Gaza, har det kommet høylytte krav om enda kraftigere reaksjoner mot de palestinske motstandsgruppene.»
Her legger Skeviks seg, bevisst eller ubevisst, på linje med de mest ytterliggående palestinske grupper i valg av ord. Israelerne som bor i jordbrukssamfunnene rundt Gaza har valgt å bo i Israel, innenfor våpenhvilelinjene som ble dratt opp mellom Egypt (som okkuperte Gaza i 19 år) og Israel i 1950. Betegnelser som nybyggere og bosettere har vanligvis vært reservert for andre israelere som har bosatt seg utenfor disse våpenhvilelinjene, innbyggere i de 18 bosetningene som ble fjernet fra Sinai i 1982, de 25 bosetningene som ble fjernet på Gaza-stripen og Vestbredden i 2005 eller de bosetningene som fortsatt består på Vestbredden.
Hamas og deres støttespillere ser på de jødiske naboene i Vest-Negev som illegale nybyggere og bosettere. Resten av verden, minus Skevik og de av hans lesere som lar seg lure, ser på innbyggerne i Vest-Negev som israelske statsborgere som bor på legitimt israelsk område. Når VG betegner innbyggerne i Sderot som nybyggere, venter israelerne i byer som Tel Aviv og Netanya på å få den samme merkelappen. De vet at israelske bosettere er noe europeere generelt, og nordmenn i særdeleshet, er opplært til å avsky.
Bosettere er slike som mer enn noe annet truer verdensfreden, skal vi tro det politisk korrekte hylekoret i Norge. At VG regner dem med i denne gruppen, er et dystert signal som israelerne i Vest-Negev vil ta med seg neste gang de må søke sikkerhet for rakettbombardementet i tilfluktsrommene. Innbyggerne i Vest-Negev har to ganger tidligere i historien sett sine jødiske naboer måtte bryte opp fra veldrevne og produktive jordbrukssamfunn, Sinai i 1981 og Gaza i 2005, fordi de hadde blitt stemplet som «bosettere» av Vesten. Vil VG at også innbyggerne i Sderot skal gi opp? Skal de slutte «å klamre seg fast», og la den nazi-inspirerte Hamas-bevegelsen få siste ord? Er hele Israel en bosetning?
Vi noterer også at Skevik adopterer hedersbetegnelsen som Hamas og Islamsk Jihad bruker på seg selv – «motstandsgrupper». Han nevner rakettene fra Gaza, men ikke at sivile israelere bevisst blir utvalgt som mål av disse «motstandsgruppene». Militante grupper som bruker rakettangrep mot sivile boligområder som en hovedstrategi blir normalt betegnet som terrorgrupper. Det er også denne status USA og EU gir en gruppe som Hamas. Men ikke VG. Ikke den norske regjering.
- Samme dag som Skeviks artikkel stod på trykk, spurte MIFF ham på Twitter: «Hvor går din grense for hvilke byer i Israel som er «bosetninger», hvor det bor «nybyggere»? MIFF har ikke registrert noe svar.
Andre feil
Det er også andre kommentarer å knytte til Skeviks artikkel fra 6. november. Han fokuserer innledningsvis på valglistesamarbeidet mellom Likud og Israel Beiteinu ved Knesset-valget i januar. Statsminister Benjamin Netanyahu slår seg sammen med «de mest konservative kreftene i israelsk politikk», hevder Skevik i ingressen.
Det er riktig nok at Israel Beiteinu er høyreorientert i israelsk sammenheng, men det er et parti som i prinsippet er svært villig til å gjøre territorielle kompromiss med palestinerne. Partileder Avigdor Lieberman vil til og med avgi enkelte landområder som i dag tilhører Israel hvor det bor mange arabere. Det er flere partier med representasjon i Knesset som ligger klart til høyre for Israel Beiteinu. Liebermans parti er sekulært, og kjemper for mer liberale lover på en rekke felter. Påstanden om «de mest konservative krefter» er regelrett feil.
Fra to ulike kanter
VG-journalisten siterer Ha’aretz-redaktør Aluf Benn, som skrev 26. oktober at «Netanyahu dannet et krigskabinett». Israelske lesere vet at Benn og Ha’aretz er for Netanyahu det en skikkelig opposisjonell norsk avis er for Jens Stoltenberg. Legg merke til at jeg ikke fant ikke et godt norsk redaktør- eller avisnavn å sette inn som eksempel, siden det vanskelig finnes en større norsk avis som er opposisjonell i samme grad som Ha’aretz og avisens kommentatorer. Slike aviser har bare lesertall på noen små promiller i den norske andedammen preget av øredøvende politisk konsensus.
Israelske lesere vet også at Netanyahu ikke dannet noen ny regjering, og ikke slo partiene sammen. De vet at det, i hvert fall i første omgang, kun er snakk om et valgliste-samarbeid.
Dette blir helt borte i VGs artikkel.
Leser høyreorientert kommentator
Deretter bruker Skevik den israelske kommentatoren Ruthie Blum for å bekrefte Benns påstand. Han siterer hennes setning ufullstendig, og opplyser ingenting om hennes politiske ståsted. Blum tilhører den israelske høyresiden, skriver for den Netanyahu-vennlige avisen Israel Hayom og er positivt innstilt også til Liberman. I artikkelen som Skevik må ha lest, forklarer Blum ikke bare at Netanyahu og Lieberman samarbeider for å møte trusselen fra Iran, hun går også langt i å støtte tiltak for å hindre at Irans islamistiske ledere blir stanset før de får atomvåpen. Blum mener alliansen mellom Netanyahu og Lieberman «har potensiale til å garantere valgseier i januar for den leiren som det er størst sannsynlig setter i gang et forhåndsangrep mot Irans atomanlegg – [og så kommer reservasjonen som Skevik utelot:] spesielt dersom Romney vinner det amerikanske valget».
For Blum er dette en drøm som nå i beste fall fall bare kan gå halvveis i oppfyllelse. Romneys valgseier er ikke en gang en urealistisk drøm. En valgseier for Netanyahu og Lieberman er heller ikke sikker.
Hvorfor ikke vise til meningsmålinger?
Skevik skal ha ros for å lese høyreorienterte israelske kommentatorer, men dersom han ikke gjengir deres argumenter hjelper det lite for norske lesere å forstå tankegangen til israelerne som støtter dagens regjering. Når man skal si noe om utsiktene til oppslutning i valg er det vanligvis mer meningsfullt å gjengi meningsmålinger enn advarsler fra politiske motstandere eller drømmer til politiske tilhengere.
Meningsmålinger viser foreløpig at en felles valgliste ikke løfter Likud og Israel Beiteinu noe nevneverdig i oppslutning i forhold til mandatene de nå har i Knesset. Noen målinger har snarere vitnet om klar tilbakegang. Disse målingene var kjent i israelske medier (og miff.no) én uke før Skevik skrev sin artikkel.
Skevik skriver om «en ny koalisjon». Det stemmer ikke. Netanyahus regjeringskoalisjon er den samme som før, det er først etter 22. januar at den israelske regjeringen endrer seg.
«Holder det nye partnerskapet frem til valget kan det innenrikspolitiske jordskjelvet få ringvirkninger for hele regionen,» avslutter Skevik. Kanskje han neste gang kan bruke noen flere ord på å gjengi Blum, slik at VGs lesere kan få en viss snev av aning om hvorfor israelske ledere i det hele tatt vurderer et forhåndsangrep mot Irans atomanlegg?
Relaterte artikler:
Miff.no har tidligere rost Skevik for å videreformidle den interne debatten i Israel om et eventuelt forhåndsangrep. Også i juni fryktet han at et israelsk angrep på Iran var rett rundt hjørnet.
