Professor Eitan Shamir er seniorforsker ved Begin-Sadat Center for Strategic Studies, professor i politiske studier ved Bar-Ilan University og tidligere leder av National Security Doctrine Department i Israels departement for strategiske anliggender. I 2023 ga han ut sin siste bok – The Art of Military Innovation: Lessons from the IDF.
Her er et utdrag fra hans analyse i The Algemeiner, av krigen mot Hamas i Gaza og terrortrusselen mot Israel:
Ti måneder har gått siden flere tusen Hamas-terrorister stormet over grensen fra Hamas-kontrollerte Gaza til Israel, og begikk den verste massakren på jøder siden Holocaust.
Hamas har hevdet at deres mål var å få dømt terrorister løslatt fra israelske fengsler, men det må antas at Hamas’ mål var mer omfattende.
Effektene av krig er ofte ukontrollerbare og kan være både uforutsigbare og langvarige. Krig kan også ha indirekte effekter som er mer betydningsfulle enn de militære målene. Det så vi for eksempel da USA styrtet Saddam Hussein i Irak, uten å ta hensyn til at Iran kunne utnytte muligheten til å bli en regional makt. Israel definerte ikke en fredsavtale for Sinai som et av sine mål med Yom Kippur-krigen, men det var det krigen førte til. Da Israel trakk seg ut av Libanon i 1982, klarte de å fjerne Fatah med Arafat i spissen derfra. Men Israel forventet ikke at terrororganisasjonen Hizbollah skulle ta over Libanon.
Hamas utnyttet krisen i det israelske samfunnet i månedene før massakren, som kom som et sjokk og har etterlatt det israelske samfunnet dypt traumatisert.
Etter massakren ble byer og lokalsamfunn nær Gaza evakuert. Det samme skjedde i Nord-Israel av frykt for Hizbollah-angrep. Totalt har rundt 200 000 israelere blitt flyktninger i sitt eget land. Nå har den lange gjenoppbyggingsprosessen i Sør-Israel startet, men i Nord-Israel er det ikke kjent når innbyggerne vil kunne reise hjem. Hizbollah har utnyttet krigen i Gaza til å angripe israelske byer med rakettangrep som har ødelagt innbyggernes hjem. For første gang siden Israel ble etablert som en moderne stat i 1948, har suverene Israel krympet ettersom innbyggerne har blitt evakuert.
Det israelske forsvaret (IDF) var ikke forberedt på Hamas-massakren, dvs. at terrorgruppen klarte å myrde flere før de ble stoppet. Motsatt har IDFs harde kamper mot Hamas i Gaza kostet færre liv enn forventet. Dessverre har IDF lidd store skader og mistet tilsvarende en hel brigade, inkl. spesialtrente soldater og overordnede feltsjefer.
Hamas har mobilisert massene i verden, noe som har antent eksplosivt hat mot Israel og antisemittisme. Blant Israel-haterne er flere land, frivillige organisasjoner og FN. Det har også vært store anti-israelske demonstrasjoner og Hamas-støttekampanjer i flere hovedsteder.
I tillegg er de internasjonale domstolene blitt terroristenes lekeplass – for eksempel ved ICC og ICJ. De absurde søksmålene mot Israel vil få langvarige konsekvenser for Israels posisjon i verden. Israel-haterne har også mobilisert studentene ved universiteter i USA og Europa, som ikke har vært sett siden protestene mot Vietnamkrigen på 1960-tallet. Vi ser også at boikott-Israel-bevegelser (BDS) styrker seg. Flere land har forbudt overføring av militært utstyr til Israel og overføring av nødhjelp.
Krigen mot Hamas har presset Israels økonomi og fått verdens ledende ratingbyråer til å nedgradere Israels økonomi og vekstprognose, noe som gjør det vanskeligere for Israel å ta opp billige lån for å finansiere sitt økonomiske underskudd forårsaket av krigen.
Med sin brutale massakre la Hamas den palestinske saken på alles lepper. En regional løsning uten en enhetlig løsning virker umulig nå, noe som betyr at Israel blir tvunget til å gi innrømmelser. Samtidig anerkjente flere land en palestinsk stat.
Hizbollah i Libanon har utsatt Nord-Israel for massive angrep, houthiene i Jemen har angrepet skip i Rødehavet og har angrepet den israelske byen Eilat med missiler og luftvernmissiler. Israel har også blitt angrepet av sjia-militser i Irak.
Selv etter måneder med Hizbollah-angrep har verden knapt kommet ut med fordømmelser. Det viser hvor svakt Israel er i verden.
Internt i Israel kommer splittelsen som eksisterte før massakren tilbake med de som støtter den nåværende regjeringen og de som er imot den.
Ti måneder senere opprettholder Hamas et jerngrep på deler av Gaza og fortsetter å holde rundt 120 gisler.
I Gaza har Israel klart å ødelegge store deler av Hamas sine militære kapasiteter og har svekket deres trussel mot Israels sikkerhet. Israel vil forhåpentligvis ha en fiende mindre å kjempe mot i neste krig.
Israel har også brutt den psykologiske barrieren til IDF-sjefene og politikerne med en bakkeoperasjon i Gaza. Siden den andre Libanon-krigen i 2006 har Israel vært svært motvillige til å gjennomføre bakkeoperasjoner, fryktet store tap og økende internasjonalt press. I prosessen mistet Israel et viktig verktøy i sitt militære arsenal. Det er også viktig å nevne Israels reservestyrker og deres rolle som en kjernestyrke i IDF.
Israels bakkeoperasjon i Gaza kom som en overraskelse på palestinerne og vil gi gjenklang i den palestinske og regionale bevisstheten i mange år fremover – de har sett at massakren mot Israel har kostet dem dyrt.
Israel har nok en gang bevist at de vil kjempe for å overleve og det israelske samfunnet har vist samhold som aldri før. IDF har kalt opp mange reservister og mange israelere har vendt hjem for å forsvare landet sitt. Frivillige organisasjoner, familier, naboer – alle israelere på tvers av religion og bakgrunn står sammen i en ekstra vanskelig tid.
Gislene har blitt Israels kollektive symbol på smerte, under massakren ble rundt 250 babyer, barn, kvinner, eldre og menn kidnappet av væpnede terrorister til Gaza. Ti måneder senere er fortsatt rundt 120 gisler holdt fanget i enklaven. Hamas har innrømmet at de ikke vet hvor mange gisler som er i live etter ti måneders fangenskap.
USAs støtte er avgjørende for Israels sikkerhet, under de iranske angrepene mot israelske byer så vi et styrket samarbeid mellom Israel og den internasjonale koalisjonen ledet av USA. Vi så også historisk samarbeid med arabiske land ettersom land som Jordan og Saudi-Arabia bidro til å stoppe de iranske angrepene. Det viser styrken til Abraham-avtalene som ble inngått mellom Israel, Emiratene, Bahrain, Sudan og Marokko i 2020 – hvem vet, kanskje Saudi-Arabia også vil slutte seg til avtalene på et tidspunkt.
Samtidig har USA sendt blandede signaler i sin støtte til Israel og har blant annet forsøkt å presse Israel til ikke å gjennomføre sin Rafah-operasjon i Gaza.
Israel stoppet Hamas sin plan om å åpne flere fronter – Hamas prøvde å trekke Judea og Samaria og israelske arabere inn i krigen, men mange israelske arabere ble hardt rammet av massakren og valgte å stille seg på Israels side.
Israel bor i et fiendtlig nabolag og må derfor navigere forsiktig gjennom en komplisert situasjon, vel vitende om at fiendene står i kø for å angripe dem. Israel kan enten trekke seg ut av Gaza som Hamas har krevd og løslate flere straffedømte terrorister for å bringe gislene hjem. Det kan roe nordfronten, der Hizbollah truer med flere angrep med mindre Israel trekker seg ut av Gaza. Det ville gi Israel og dets innbyggere et sårt tiltrengt pusterom fra krig, tid til å forbedre Israels posisjon i verden og gjenoppta normaliseringsarbeidet med Saudi-Arabia, og åpne døren for sikkerhet og økonomisk samarbeid med regionens supermakt. Flere eksperter har påpekt at Hamas ville stoppe normaliseringen med Saudi-Arabia.
Motsatt kan Israel risikere at dersom de trekker seg ut av Gaza og slipper ut flere terrorister, vil de fremstå som svake i den arabiske verden og gi Hamas en enorm seier. Men uansett hva Israel gjør, er det ingen garanti for at Hamas vil løslate gislene.
Hamas vil raskt kunne gjenoppbygge sine militære kapasiteter samtidig som Israel vil fremstå som svekket og ha vanskelig for å få nasjonal og internasjonal støtte til en ny bakkeoperasjon for å stoppe Hamas. Israel vil også finne det vanskelig å overbevise innbyggerne i Nord-Israel om å reise hjem så lenge Hizbollah-trusselen ikke fjernes.
Alternativt kan Israel fortsette sin pågående bakkeoperasjon i Gaza og presse Hamas til en gisselavtale. Samtidig kan Israel bygge et alternativ til Hamas. Israel er også tvunget til å finne en løsning på Hizbollah-trusselen, som kan ende i nok en Libanon-krig. Uansett hva Israel velger å gjøre, er det mange risikoer – det finnes ingen enkle løsninger. I verste fall kan Israel havne i en regional krig og langvarig geriljakrig i Gaza.
Israel kan uansett ikke gå tilbake til tiden før massakren. Dessverre står Israel overfor noen vanskelige år og en langvarig kamp for å overleve.
Historien har vist at hendelser kan ta uventede vendinger og hendelser som skjer langt fra Midtøsten – for eksempel det amerikanske presidentvalget, kan påvirke Israels valgmuligheter i Gaza og Libanon.
