Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Lov og rett i Belgia

Belgia har påtatt å være "menneskerettighetenes hvite ridder", som den israelske avisen Ha'aretz skriver.

Når dette skrives, er en dommer i ferd med å vurdere om Israels statsminister, Ariel Sharon, skal tiltales for krigsforbrytelser fordi han ikke forhindret at kristne libanesere (arabere) drepte palestinere (andre arabere) i Beirut sommeren 1982.

Belgia var direkte og indirekte ansvarlig for store redsler i det som en gang het Belgisk Kongo. Ifølge David Susskin, en av lederne i det jødiske samfunnet i Belgia, spilte Belgia en lignende rolle da tidligere statsminister Patrick Lumumba ble «eliminert» i 1961 som den Israel spilte ved massakren i Beirut i 1982. Men det er neppe noen belgier som er dømt for noe av dette.

Belgia har heller ikke tatt seg tid til å klargjøre skikkelig hvor omfattende belgieres samarbeid med nazistene var under 2. verdenskrig.

Men manglende opprydning i eget hus er ikke noe hinder for å bli verdensmester i kamp for «rettferdighet» andre steder. Belgia har derfor laget en lov som tillater belgiske domstoler å ta opp en hvilken som helst «forbrytelse mot menneskerettighetene» begått hvor som helst i verden. 70 % av belgierne støtter det «etiske diplomatiet». Belgia var også pådriver for EU-sanksjonene mot Østerrike (de er vel nå stort sett opphevet).

Denne belgiske loven åpner for ganske interessante tider:

Allerede tatt opp
Fire personer fra Rwanda er dømt for å ha vært delaktige i folkemordet der.

Det er utstedt arrestordre på den fungerende utenriksministeren i Kongo. Kanskje vil en arrestordre utstedt av en belgisk dommer måtte gjennomføres i hele EU-området, evt. EØS-området.

Det er tatt opp saker som angår den tidligere diktatoren i Chile, Pinochet. Likeså er Kabilla fra Kongo, Kagama fra Rwanda, en rekke personer fra Marokko, Guatemala, Iran og Kambodsja til vurdering. Noen har lagt fram saken mot Ariel Sharon. Det arbeides med å få diktatoren i Irak, Saddam Hussein, for belgisk rett. Og noen arbeider med en sak mot ledere i Elfenbeinskysten.

Under forberedelse
Noen, til og med noen arabere, synes det virker litt underlig hvis det skal reises rettssak mot Ariel Sharon for ikke å ha forhindret massakrer, mens de som faktisk drepte palestinerne, skal gå fri. Noen palestinere er derfor i gang med å forberede sak mot disse kristne.
Men det har vært mange massakrer i Libanon, flere av dem visstnok større enn den Sharon er blitt knyttet til. Derfor vil kristne libanesere reise sak mot palestinere for massakrer de har gjennomført. Yasser Arafat er en naturlig tiltalt i den forbindelsen, men det er flere andre også.

Også noen israelere arbeider med å forberede sak mot Yasser Arafat.

Framtidsutsikter
I og med saken mot utenriksministeren i Kongo, og en eventuell sak mot statsminister Ariel Sharon, er det tydelig at belgiske domstoler også kan gå løs på sittende toppolitikere i ulike land. Hittil har de hatt diplomatisk immunitet. Men en slik gammel overtro opphever belgierne enkelt og greit. Det vil nok lette internasjonal politikk.

Saken mot Ariel Sharon viser at nå skal man ikke bare dømme dem som har gitt ordre til krigsforbrytelser eller har utført dem, slik det har vært før. Nå skal man også ta dem som burde ha kunnet tenke seg hva som ville skje og ikke har forhindret det eller stoppet det raskt nok.

Dette åpner for interessante muligheter:
Den politikken de kinesiske lederne har ført i Tibet, står så avgjort ikke for en granskning etter menneskerettighetene. Det er sikkert flere, både nåværende og tidligere ledere i Kina, som bør arresteres og bringes til Belgia. For ikke å snakke om alle de som ikke har gjort nok for å stanse disse bruddene.

Og hva med krigføringen i Tsjetsjenia? Det er jo helt opplagt at det bør utstedes arrestordre på Putin, og sikkert et stort antall andre russere i toppstillinger. Bring dem til Belgia!

Det lekker forsiktig ut litt av og til om at franskmenn gjorde fryktelige ting i Algerie. Men så vidt jeg kan se, arbeides det hardt for å legge lokk på det hele. Jeg tror at få eller ingen er dømt for massakrene og terroren. Det er nok lettere i Frankrike også, å gå løs på jøder enn på seg selv. Et stort antall politikere og militære i Frankrike bør fraktes til Belgia.

Men dette er ikke alt. Mange, også en del gode og kunnskapsrike nordmenn, mener at de alliertes bombing av Serbia var en krigsforbrytelse, i det minste deler av den. Det vil si at folk som Bill Clinton og statsminister Tony Blair bør stilles for retten. Kanskje noen belgiere var med på dette også? Eller i hvert fall burde de vite om hva som skjedde, og forsøkt å stanse det. Det spørs om ikke hele den belgiske regjeringen bør bures inne. Og alle andre allierte regjeringer.

Hvorfor bare Belgia?
Det er den belgiske nasjonalforsamlingen selv som har bestemt at deres rettsvesen skal ha denne rollen. Men det er jo ingen grunn til at belgierne skal være alene om en slik rolle. Vil man gjøre det virkelig interessant her i verden, bør alle kunne stille alle for retten. Da kan det bli spennende for noen hver å dra på tur. Og det blir sikkert veldig enkelt og greit å drive internasjonal politikk.

Bare tenk når den store dagen kommer da Saddam Husseins domstoler kan stille dem for retten som han mener har brutt menneskerettighetene, og utstede arrestordrer som blir gjennomført i mange land!

Golfkrigen 1991: Titusener massakrert
Tirsdag 16.01.2001 i år stod det en artikkel i Stavanger Aftenblad. Den var skrevet av Ingeborg Eliassen. Hun er regnet som en meget solid journalist.

Vi skal gjengi noe fra denne artikkelen. Hun forteller hvordan de allierte rullet fram og drev irakerne på flukt: De irakiske soldatene, «deres familier og kuwaitiske medløpere fylte filene i begge kjøreretninger i flere kilometer på motorveien ut av Kuwait City i retning av Irak-grensen. De brukte alt som kunne rulle og gå». Det var alle slags militære og sivile kjøretøyer. Irakerne rasket med seg alt mulig «fra sin styrtrike nabo da de dro: Tv-er og kjøleskap, elektriske støpsler og strykejern, møbler, lamper og sykehusutstyr. Det var et nedlesset følge.»

Men de kom ikke langt: «Ved et fjellpass utenfor byen ble de første kjøretøyene i konvoien bombet av vestlige fly, som så fortsatte med resten av køen. Av 320 tonn ammunisjon av utarmet uran som USA og Storbritannia har vedgått at de brukte under krigen, ble mye lagt igjen» i dette området, som ble kalt Dødsdalen.

«- Jeg satt i en bil og greide å komme meg ut før den ble gjennomboret av raketter. Nesten ingen i min enhet overlevde, sa Khadim, en furet mann i 40-årene, til Aftenbladet i Basra i november 1999.

De som ble truffet, levde ikke lenge nok til å fortelle om de lavtgående stridsflyene A-10, gjerne påmalt haikjeft, som pepret granater mot dem.» En del norske soldater kom på busstur noen uker etterpå, og fikk se denne strekningen. De så vrak som stod «ett til tre i høyden i flere kilometer bortover». Et ukjent antall lik var da fjernet og lagt i massegraver i sanden utenfor veien. De fikk høre at 24.000 mennesker ble massakrert på sju minutter! Flere spurte om dette var nødvendig, skriver Eliassen.

La oss understreke igjen at dette dreide seg om sivile og militære irakere som var under retrett.

Og hvem var øverstkommanderende for denne massakren, som jo var av en ganske annen størrelsesorden enn noe Israel har vært borti, både direkte og indirekte? Joda, det var den samme amerikanske utenriksministeren (Colin Powell) som i disse dager kritiserer Israel bl. a. for å drepe en liten gruppe enkeltmennesker som aktivt står bak krigen mot Israel, som sender ut selvmordsbombere m. m.

Powell er selvsagt en av mange amerikanere (pluss briter og andre allierte) som bør stilles for belgisk rett eller en internasjonal domstol, i hvert fall lenge før Ariel Sharon kommer i nærheten av den. Og det er ikke en gang ment å være ironisk når jeg skriver det. Og nå har vi ikke en gang nevnt Vietnam-krigen.

Forskjell på jøder og mennesker
Gamle visdomsord skal man lytte til, de inneholder mye sannhet. Et norsk ordtak sier: «Det er forskjell på far og katten.» Det er i hvert fall helt åpenbart forskjell på jøder og mennesker.

Det skulle ikke forbause meg om belgierne finner ut at dette bærer galt av sted, og endrer loven slik at en hel del av foranstående blir umulig. Det skulle ikke forbause meg om det til slutt er nesten bare Ariel Sharons sak som står igjen. Og det skulle ikke forbause meg dersom en belgisk rett innkaller Elie Hobeika og andre som faktisk gjorde dette i 1982 som vitner (med immunitet) mot Ariel Sharon, og bruker forbryternes vitnemål til å dømme Sharon fordi han ikke forhindret dem i å gjøre det de gjorde. Deretter kan Elie Hobeika bli en høyt respektert president i Libanon, og Sharon kan dømmes til fengsel på livstid.

Noen vil kanskje si at foregående avsnitt er useriøst. La oss håpe det. Men et slikt forløp ville i hvert fall være i nøye samsvar med hvordan mediene (i Norge og sikkert resten av Europa) har dekket saken. I Norge ble den ene massakren i Libanon så vidt jeg husker dekket om igjen hvert eneste år i minst 10 år, med nesten all vekt på Israels «indirekte» rolle. Elie Hobeika, som ledet gruppen som faktisk gjennomførte dette, har vært regjeringsmedlem, på tale som presidentkandidat og er fremdeles medlem av parlamentet, og det har han fått være i fred. Arafat og mange andre som står bak andre store massakrer i Libanon har jo fortsatt å være framtredende. Og om alle andre massakrer i Libanon har det vært taust.

Erstatninger
Et klart eksempel på hvor inngrodd antisemittismen er i Europa, finner vi i erstatningsspørsmålet. Det er forståelse for at palestinerne avviste et tilbud om erstatninger på over 1 million kroner for hver mann, kvinne og barn som flyktet i 1948.

Men Østerrike har tilbudt jødene 20-30.000 kr for hver jøde som bodde i Østerrike i 1938. (Nesten alle ble enten flyktninger eller ble drept.) Det beløpet synes man er rimelig.

Hver for seg kan disse satsene (over en million til noen og under 30.000 til andre) kanskje være greie nok. Men holdt opp mot hverandre blir de reinspikka antisemittisme, godtatt i «de beste kretser». Det forteller klart om hvilken verdi verden setter på ulike mennesker.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart