Handelen (utenom militære produkter) er på 10 milliarder kroner i året. 330.000 israelske turister legger igjen over 2 milliarder kroner årlig i Tyrkia. Israelske bedrifter forhandler om store investeringer. En avtale om å kjøpe vann fra Tyrkia ventes i nær framtid. I tillegg kommer våpenhandel og militært samarbeid.
Nylig var det en stor fellesøvelse i Tyrkia mellom israelske, amerikanske og tyrkiske fly. Tidligere har slike øvelser mest vært orientert mot redningsaksjoner. Nå var det trening i luftkamp, flyangrep mot bakken og fylling av drivstoff i luften. Dette er nok en viktig faktor som bidrar til at Syria og kanskje Irak tenker seg om en gang eller to ekstra før de finner på noen eventyr i forholdet til Israel. Tyrkia har et sterkt forsvar.
I dagens situasjon mellom Israel og palestinerne blir det nære forholdet også en tyrkisk støtte-erklæring til Israel. Fram til tidlig på 90-tallet unnlot Tyrkia å opprette formelle forbindelser med Israel på grunn av konflikten med palestinerne. Og for to og tre år siden utsatte Tyrkia felles marineøvelser pga. konflikten med palestinerne.
I stedet for å ta palestinernes og arabernes parti, opptrer tyrkerne nå som budbringere og til en viss grad meklere, en rolle som ligner noe på Norges. Det er ingen tilfeldighet at den tidligere presidenten i Tyrkia, Suleiman Demirel, satt i Mitchell-komiteen sammen med bl. a. Torbjørn Jagland. Men Israels forhold til de tyrkiske myndighetene er nok atskillig varmere enn til de norske.
De to landene er i ferd med å utvikle sine forbindelser. Det er bl. a. tale om samarbeid mellom våpenindustriene, og Israel bidrar til å forbedre tyrkernes panservogner og fly. Tyrkerne overveier også å kjøpe luftvern- og panservern-raketter fra Israel for flere milliarder kroner. Samarbeidet mellom de to landene omfatter en rekke institusjoner, ikke bare forsvaret.
Hva binder de to landene sammen? Først og fremst en felles interesse av å motvirke at de mer ekstreme muslimske kreftene skal få for mye makt. Derfor er Tyrkia også interessert i Israels rakettforsvar. Ifølge Barry Rubin i Jerusalem Post er det for tiden lite sannsynlig at ekstreme muslimer skal få makten i Tyrkia.
Det er verd å huske at det er like mange mennesker i et utvidet Midtøsten med tyrkisk bakgrunn som med arabisk. Det bor millioner av etniske tyrkere i Azerbaijan, Uzbekistan, Kazakhstan, Turkmenistan og Kirgizistan. Disse landene, som tilhørte det tidligere Sovjetunionen, har gode forbindelser med Israel selv om de har muslimsk bakgrunn. Også 20 % av befolkningen i Iran er etniske tyrkere.
