I november 1970 holdt den daværende opposisjonslederen i Israel, Menahem Begin, en tale. (Begin var leder for det som siden ble Likud-partiet, som også Netanyahu og Sharon tilhører.) I den satte han opp sine krav til en eventuell fredsløsning med araberne:
a) Det skulle være en full fredsavtale, ikke noe midlertidig skritt. Avtalen skulle gjøre slutt på alle konflikter mellom landene.
b) Forhandlingene skulle foregå direkte mellom Israel og det aktuelle nabolandet. (Ved tidligere forhandlinger hadde araberne nektet å snakke med israelerne direkte, så FN-personell eller andre fungerte som «mellommenn».)
c) Det aktuelle nabolandet måtte forplikte seg til, og i praksis gjennomføre, en full oppløsning og avvæpning av alle terrorgrupper og stanse all støtte til slike grupper.
I 1977 vant Menahem Begin valget og ble statsminister. Da fikk han anledning til å gjennomføre sine prinsipper i praksis. Det gjorde han, på en gjennomført måte. Og det virket, selv om mange kritikere hadde sagt at hans betingelser var urealistiske og bare egnet til å sikre at alt Israel fikk kontroll over under krigen i 1967, skulle bli værende på israelske hender.
Begin forhandlet direkte med presidenten i Egypt, Anwar Sadat. Forhandlingene førte fram til en formell, offisiell og altomfattende fredsavtale, som bl. a. inneholdt bestemmelser som gjør det langt på vei umulig for Egypt å angripe Israel.
Det tredje kravet ble også oppfylt. Så langt Israel kjenner til, har Egypt hittil oppfylt fredsavtalens betingelser om ikke å gi terror-grupper våpen og støtte. Riktignok smugler palestinerne våpen gjennom tunneler fra Egypt og inn i Gaza. Og israelerne mener nok at Egypt burde gjort mer for å forhindre dette. Men, tross alt: Egypt støtter ikke palestinsk terror. Det gjør heller ikke Jordan, som Israel også har fredsavtale med. Syria, derimot, støtter og oppmuntrer Hizbollah.
Begins tre betingelser for fred er fremdeles like aktuelle. Det gjelder ikke minst kravet om en slutt på støtte til terrorisme. Hovedårsaken til at Oslo-prosessen har slått feil, er at palestinerne har fortsatt å støtte terrorisme. Og de ulike israelske regjeringene har oversett dette: Titusener av ulovlige våpen er smuglet inn, grupper som framstiller eksplosiver er blitt beskyttet, og mange andre aktiviteter er brudd med Prinsipp-erklæringen fra 1993 og senere avtaler.
Men før eller siden vil en ny «fredsprosess» begynne. Skal den få noen reell betydning, må Menahem Begins tre betingelser gjelde fullt ut.
