Ca. 25.000 av innvandrerne er kristne. Resten er «ingenting»: Mange regner seg selv som jøder, men er ikke godtatt som jøder av rabbinerne og den israelske staten. Bare noen hundre har valgt å bli jøder ved å foreta en ortodoks omvendelse, for rabbinerne stiller ganske strenge krav til jødisk livsførsel.
Som andre land i Midtøsten har Israel bare religiøs ekteskapsinngåelse. Det er ikke noe som svarer til å gifte seg hos «byfogden». Og de fleste rabbinerne vier ikke jøder som vil gifte seg med ikke-jøder. Dette er et reelt problem i et samfunn hvor samboerskap er atskillig mindre utbredt enn i Norge. – En vanlig og praktisk måte å gjøre det på, er å dra den korte turen over til Kypros og gifte seg der. For Israel godtar ekteskap som er inngått i utlandet.
Noen mener at mye av problemet kan løses på en ganske enkel måte: La dem som ønsker det, kunne regne seg som jøde hvis en av foreldrene (samme hvem) er jøde.
Noen vil da si at det dreie seg om uforanderlige, religiøse lover. Men det gjør det ikke, ifølge Yosef Goell i Jerusalem Post 24. juni 2002: Fram til ca. år 135, etter at Bar Kochba («Stjernesønnen») ledet jødenes andre opprør mot romerne, var man regnet som jøde hvis man hadde jødisk far. Det var først i tiden etter det opprøret, da jødene ble presset ut av landet sitt og jødedommen var i krise, at man skiftet over til at morens religion var den avgjørende. Det skulle derfor kunne være mulig å gjeninnføre farens rolle i saken.
