Men nå nylig ble Mubarak sitert på å ha sagt at dersom Israel kom med i krigen, ville Egypt skifte side. Han ble spurt om det gjaldt bare hvis Israel angrep først, eller om det også gjaldt dersom Israel bare forsvarte seg. Han svarte at uansett ville han ikke godta at Israel deltok i krigen.
Hittil har Egypt stått på USAs side, og har en del soldater i Saudi-Arabia. Mubaraks ord skulle vel ikke bety at Egypt ville slå seg sammen med Saddam Hussein mot USA. Men de kunne bety at Egypt ville begynne å krige mot Israel. Og dette skulle altså gjelde selv om Israel var angrepet først.
Mubaraks ord betydde i virkeligheten at Egypt sa opp fredsavtalen med Israel. For dersom Egypt vil slå seg sammen med et hvilket som helst arabisk land som angriper Israel, er det sannelig ikke mye igjen av freden.
Nå må man jo si at Mubaraks uttalelse virket noe sprø. Dersom den hadde vært en advarsel mot at Israel angriper først, eller mot at Israel besvarer en liten provokasjon med altfor sterke midler, kunne det være forståelig. Men at Israel skal nektes maktbruk uansett, virker uforståelig for europèere.
Men i den arabiske verden vil nok mange oppfatte dette som god logikk. For tradisjonelt har det vært slik i arabiske land at det er streng straff – kanskje dødsstraff – for jøder å slå en muslim. Og da snakker vi ikke bare om å slå først. Vi snakker også om å forsvare seg mot folk som banker en selv eller noen i ens familie opp. Eller som kaster stein mot en. Det er til og med forbudt for jøder å heve stemmen mot muslimer, uansett provokasjon. Et resultat av dette har vært at gjennom århundrene har tusener av jøder opplevd at gutter – barn – bare gikk inn i deres hjem og forsynte seg av det jødene eide. Det gjorde mange voksne også. Det har også vært vanlig at guttegjenger kastet stein på jøder når de gikk gjennom byen. Ikke egentlig fordi de hatet jødene, bare som tidsfordriv mot en gruppe mennesker som ikke på noen måte kunne ta igjen.
Israel har nok trodd at president Mubarak var kommet lenger enn å ha disse middelalderske holdningene. Derfor valgte israelerne å si at de trodde Mubarak var feilsitert. Antakelig har USA satt et sterkt press på ham, og også resten av verden har reagert negativt. Uttalelsen ville jo være å oppfordre Irak til å angripe Israel for å få seg Egypt som mer eller mindre alliert. Nå etterpå har derfor president Mubarak sagt at Israel må få lov til å forsvare seg hvis landet blir utsatt for et uprovosert angrep.
Men denne episoden setter nye spørsmålstegn med hvor sterkt Israel kan stole på fredsavtalen med Egypt.
