Når soldatene har fått beskjed om å være strenge fordi det er meldinger om terror, men ikke kan snakke arabisk, er det ikke så lett. Hass forteller også om soldater som utnytter sin situasjon til å la palestinere vente uten noen grunn, og andre overgrep som forekommer.
Hvorfor kontrollposter er nødvendige
Samme dag var det en artikkel av David Ratner. Han skildret tilværelsen for en reservebataljon (altså voksne israelere innkalt til «rep»-tjeneste). De var egentlig en panseravdeling, men måtte nå gjøre tjeneste som infanterister og grensepoliti. En avdeling fra bataljonen, under ledelse av en offiser som egentlig er sjef for en tank, har gjort tjeneste i 5 lange uker, og skal nå tilbake til sitt vanlige, sivile liv. Bataljonssjefen studerer til embetseksamen ved universitetet i Haifa. Ratner tar mest for seg den avdelingen som bemannet en bestemt kontrollpost.
I løpet av disse 5 ukene har de tre ganger klart å finne utstyr til terroraksjoner. 2. november kom en bil med israelske skilt. Soldatene kontrollerte identitetskortene til folkene i bilen, og fant ut at en av passasjerene var ettersøkt. De tok full kontroll av bilen, som hadde med seg mange esker med bukser i. Den aller siste eska var tyngre enn de andre. Den inneholdt et eksplosivt belte. Denne bilen skulle ta beltet med til en selvmordsbomber i Israel.
To uker etterpå kom en drosje, også den med israelske skilt. Israelske biler slipper ofte ganske raskt gjennom slike kontroller. Men uten å ha noe spesielt å bygge på, bestemte de seg for å kontrollere denne bilen mer grundig. De sjekket identitetspapirene, men fant ikke noe mistenkelig. Men i bagasjerommet fant de to datamaskiner. Da de kjente på dem, kjentes de uvanlig tunge ut. De åpnet dem, og fant to eksplosive belter. Dessuten fant de en bag med et gevær i. Soldatene fikk se da ingeniørsoldatene satte av beltene i en kontrollert eksplosjon, og ble forbauset over hvor sterk eksplosjonen var.
– Israelsk etterretning fikk innført en midlertidig sensur på det som var skjedd, slik at de berørte palestinerne ikke skulle få vite om det. Den israelske sjåføren gav opplysninger i avhør som gjorde at israelerne fikk tatt dem som hadde laget beltene.
Like før de fem ukene var over, gjorde disse soldatene en siste fangst: På en vei i nærheten stoppet de en palestinsk jeep og fant to menn med geværer og ammunisjon. Disse mennene var mistenkt for å være med og planlegge selvmordsaksjoner.
De israelske soldatene er godt beskyttet, med skuddsikre klær og en hjelm som også tåler mye. (Det bidrar til den statistikken vi ofte hører om: Det blir drept flere palestinere enn israelere.) Det er en kjedelig tjeneste, for det aller meste av det som skjer, er jo fredelig og uskyldig. Ofte har soldatene bare sin intuisjon å gå etter når de skal avgjøre hvem de skal undersøke mer grundig. De får noen spesielle opplysninger fra israelsk etterretning om at en terroraksjon er på gang. Da blir avstengningene og kontrollene strengere enn ellers.
Tiltakene er nødvendige
Ved hjelp av disse tiltakene, som er meget harde for den palestinske befolkningen fordi de forhindrer normal bevegelsesfrihet, har Israel klart å begrense antall terroraksjoner sterkt. Det er fremdeles mange forsøk. Men de aller fleste blir tatt før de får utført sine terrorhandlinger. Men så snart Israel letter på restriksjonene, går det galt. Dessverre. Slik er det.
Men de israelske mennene som må avbryte sine vanlige jobber og studier for å stå på slike kontrollposter, ser med glede fram til den dagen da palestinerne selv tar kontrollen over terroristene og gjør slutt på deres onde virksomhet. Da vil israelerne med glede gi palestinerne sin bevegelsesfrihet tilbake. Men bare så lenge friheten ikke blir brukt til å drepe jøder.
Det er å håpe at palestinerne klarer å få valgt en ledelse som forstår dette.
