Rettferdig eller ikke: Utenriksminister Powell har blitt oppfattet i Israel som mindre Israel-vennlig enn flere andre av toppfolkene i Bush-administrasjonen. Han ville bringe europeerne (som mange israelere oppfatter som stort sett fiendtlige) inn i «fredsprosessen».
Utenriksdepartementet er generelt oppfattet som mer pro-arabisk enn andre deler av det amerikanske byråkratiet. Israelerne forsøkte derfor ofte å gå forbi Powell og søke støtte hos visepresident Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfield og sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice.
I en stor tale i 24. juni 2002 la Bush blant annet fram sin visjon for Midtøsten: Israel og en palestinsk stat som kan leve i fred, men med et nytt palestinsk lederskap og en grunnleggende omforming av det palestinske samfunnet. I Israel ble denne talen i vide kretser oppfattet som en seier for «de gode folkene».
Men Powell har også flere ganger vist seg som Israel-venn. Han spilte for eksempel en viktig rolle bak brevet president Bush skrev til statsminister Ariel Sharon i april 2004. Der skrev Bush at Israel ikke ville måtte trekke seg tilbake til grensene fra før 1967. Og enda viktigere: Israel skal ikke måtte ta imot palestinske flyktninger fra 1948. De må finne et normalt liv andre steder. [Dette må ses i sammenheng med at Israel har tatt imot millioner av flyktninger fra mange kanter, ikke minst fra arabiske land.]
Frykt for europeerne
Fra slutten av november og utover ventet Israel besøk av utenriksministre fra Russland, Storbritannia og Spania, og sikkert andre land også. Sharon var bekymret for at europeerne ville forsøke å gå forbi første trinn i «veikartet», trinnet hvor palestinerne skal gjøre slutt på terroren, og gå rett til det andre trinnet – en palestinsk stat. Israelerne frykter at europeerne vil forsøke å få til ordninger som gjør det mulig for palestinerne å drive terror uten at Israel kan bekjempe den effektivt.
Sharon fryktet også at europeerne ville invitere til en konferanse som skulle komme med nye initiativer, kanskje uten at Israel overhodet var invitert til å gi sitt syn.
Forsikringer
Så kom Powell. Han sa rett ut at noe slikt ville USA ikke ha noe av: «Veikartet er veien framover – den eneste veien. Og der er det ingenting som man kan hoppe inn i. Det må gå skritt for skritt. Det vil jeg fortelle mine kolleger i «kvartetten» [USA, EU, FN og Russland].»
Han ble spurt om tiden var inne for et nytt våpenhvile-initiativ. Han svarte: «Det vi trenger nå, er at den palestinske siden i denne nye perioden taler klart ut mot terrorisme, og får kontroll over alle elementene i det palestinske samfunnet og gjør det klart for dem at det er på tide å slutte å opphisse til vold og stoppe alle vold,» sa han.
Han sa at hvis palestinerne gjorde dette effektivt, og hvis de skapte de institusjonene som kan tvinge gjennom en slik politikk, så er det er virkelig våpenhvile. Jeg har hørt av mine israelske kolleger i dag morges at da vil de gjengjelde dette på en ordentlig måte. Det ser vi etter, sa han, begge sider må handle i samsvar med hverandre og på en ansvarlig måte.
«Akkurat nå,» sa Powell, «ser jeg ikke behov for å snakke om noen formelle ordninger. For det er ikke ordninger som teller, men handlinger. Vi ser etter slike handlinger.»
Konferanse for Blair?
Siden er det begynt å gå rykter om at Bush har gitt statsminister Blair i Storbritannia grønt lys for en «internasjonal konferanse». Men det virker som israelerne har betydelig kontroll over utviklingen. Det skal bli spennende å se hva som skjer i de nærmeste månedene.
n.
