Mandag 2. juli ble Ashraf Marwan begravet i Kairo. I følge Jerusalem Post var begravelsen nærmest av offisiell karakter. President Hosni Mubaraks sønn Gamal deltok i den, og presidenten selv uttalte at Marwan var en lojal patriot som «ikke spionerte for noen». Han uttalte videre at Marwan har utført en betydelig innsats for Egypt. På denne måten antydet han at Marwan hele tiden var Egypts agent, og ikke Israels.
Yom Kippurkrigen
Hvorvidt Mubarak har rett i at Ashraf Marwan var egyptisk agent er det delte meninger om. Det er derimot liten tvil om at Marwan, som var Gamal Abdel Nassers svigersønn, gjorde en uvurderlig innsats for Israel. Mye tyder på at Yom Kippurkrigen ville tatt en helt annen vending om ikke det hadde vært for nettopp Ashraf Marwan. Jerusalem Post tok forleden dette opp i en omfattende reportasje i forbindelse med Marwans død.
Hastemøte i London
Et par dager før Yom Kippurkrigen brøt ut 6. oktober 1973, fikk Mossad-sjef Zvi Zamir en telefon fra London. En sentralt plassert agent i Egypt hadde bedt om et hastemøte med Zamir, og agenten antydet at det dreide seg om en nært forestående krig. De to møttes i en leilighet i London kvelden før krigsutbruddet.
Under møtet gikk den egyptiske agenten rett på sak. Neste dag ville Egypt og Syria gå til et felles angrep på Israel, og de ville følge en slagplan som agenten tidligere hadde overlevert til Israel. Dette innebar at fem egyptiske divisjoner ville krysse Suezkanalen like før det ble mørkt, samtidig som Syria ville angripe Golan.
Zamir forlot møtet nærmere midnatt. Han bestemte seg for å videreformidle informasjonen uten å moderere den, vel vitende om at dette kunne resultere i full mobilisering. Men å sende informasjonen til Israel var lettere sagt enn gjort. Ambassaden var stengt for høytiden, så han måtte ringe via en vanlig ukryptert telefonlinje. Og først etter mange forsøk, klokken halv fem om morgenen, kom han igjennom på telefonen. Men før soloppgang var både statsminister, forsvarsminister og forsvarssjef informert.
Mobilisering
Samme morgen, klokken åtte, innkalte statsminister Golda Meir til møte på kontoret sitt i IDFs hovedkvarter i Tel Aviv. Forsvarsminister Moshe Dayan var fortsatt motstander av mobilisering, mens forsvarssjef David Elazar argumenterte kraftig for å mobilisere umiddelbart. Klokken ni trakk Golda Meir følgende konklusjon: Full og umiddelbar mobilisering.
På hengende håret
Mobiliseringen kom ikke et øyeblikk for tidlig. Krigsutbruddet kom nemlig allerede klokken to, noen timer tidligere enn Marwan hadde antydet. Men på dette tidspunktet var et stort antall reservestyrker godt i gang med krigsforberedelsene. Og da de regulære styrkene på Golan begynte å gi etter for presset i løpet av den første kvelden, var de første forsterkningene på plass. I dagene som fulgte måtte Israel lide store tap, og det var på hengende håret at Israel klarte å stå imot presset. Derfor mener Jerusalem Posts kommentator vi kan slå fast med rimelig sikkerhet at Ashraf Marwan reddet Golanhøydene for Israel.
Var Ashraf Marwan dobbeltagent?
I Israel er det ulike syn på hvor Ashraf Marwans lojalitet egentlig lå. Eli Zeira, som var leder for den militære etterretningen da Yom Kippurkrigen brøt ut i 1973, hevder at Marwan var dobbeltagent og ikke fullt ut troverdig. Uri Bar-Joseph, en tidligere etterretningsanalytiker som har skrevet bok om de feilene Israels etterretning gjorde i forbindelse med Yom Kippurkrigen, er ikke enig i dette.
Han mener Zeira er ute etter å finne noen å dele skylden med, siden han har blitt sittende med en stor del av ansvaret for at Israel ikke forutså krigsutbruddet. Hvis Zeira får gehør for at Marwan var dobbeltagent og flere ganger foret Israel med desinformasjon, mener Bar-Joseph, vil deler av skylden for at Israel feilvurderte situasjonen kunne legges på Mossad. Dette skyldes at det var Mossad som hadde kontakten med Marwan. Mossads sjef i 1973, Zvi Zamir, er naturlig nok enig med Bar-Josephs vurdering.
«Kilden»
Det er først i de siste årene at Ashraf Marwans identitet har vært kjent. Agranat-kommisjonen, den undersøkelseskommisjonen Israel opprettet etter Yom Kippurkrigen i 1973, kalte ham kort og godt for «Kilden». Men tidlig på 1990-tallet kom Eli Zeira ut med en bok som gjorde det mulig å resonnere seg frem til at «Kilden» var Ashraf Marwan. Siden boken kun kom ut på hebraisk, og siden israelske kommentatorer bestemte seg for ikke å avsløre Marwan, gikk det fortsatt et tiår før saken ble offentlig kjent. I 2002 kom så en bok ut i England hvor antydningene om at Marwan var «Kilden» var enda sterkere. Forfatteren ble så intervjuet av en egyptisk avis, hvor han bekreftet at Marwan var «Kilden». Dette fikk han sterk kritikk for, men han mente det ikke var farlig å avsløre identiteten til Marwan siden han skulle ha vært dobbeltagent og utført store tjenester for landet sitt.
Redskap for desinformasjon
I 2004 kom så Zeira ut med en revidert utgave av boken sin, hvor han navnga Marwan. I boken omtalte han Marwan som Egypts viktigste redskap når det gjaldt å formidle desinformasjon til Israel i tiden før Yom Kippurkrigen. Når Zeira og likesinnede blir bedt om å forklare hvorfor Marwan tipset Israel om krigsutbruddet, svarer de at tipset kom så tett opp til krigsutbruddet at Egypt ikke kan ha trodd det ville ha noen betydning.
Da Ashraf Marwan ble funnet død for et par uker siden utenfor hjemmet sitt i London, vurderte politiet dødsfallet som mistenkelig. Det er derfor ikke utenkelig at dødsfallet kan ha sammenheng med de senere års oppmerksomhet omkring den rollen han spilte under opptakten til Yom Kippurkrigen i 1973.
