Spar oss fra å bli fortalt at islamistisk terror vil stanse om palestinerne bare fikk alle sine rettigheter oppfylt, skriver Bradley Burston. Du tror kanskje, med den blinde troen til en håpefull og skrekkslagen, at disse menneskene ikke vil komme etter deg når de er ferdig med jødene. Tenk over saken én gang til og åpne øynene, legger han til.
Etter terrormassakren i Jerusalem torsdag 6. mars skriver Bradley Burston en hilsen til alle i Vesten som «forstår» terroristene. Burston er journalist i den israelske storavisen Ha’aretz, og er blant avisens skribenter som generelt gir støtte til venstresiden i israelsk politikk. Vi gjengir her den siste delen av Burstons hilsen:
Når en væpnet mann går inn i en jødisk skole ved hovedinngangen til den delen av Jerusalem som har vært jødisk siden 1948, og som ikke er stjålet fra noen, må dere følge med.
Når han åpner ild mot religiøse studenter som sitter bøyd over bøkene i biblioteket, og skyter og skyter til blodet flyter over hellige bøker, åpne Talmud-sider og hele gulvet, må dere legge merke til reaksjonene til Hamas-lederne.
Dere vil gjerne konkludere med at hovedmotivet til Hamas med å drepe jøder, og deres oppfordring til andre om å gjøre det samme, er å tvinge Israel til å inngå en våpenhvile. Spar oss fra slike konklusjoner.
Spar oss leksene om at «Israels politikk er årsaken til blodsutgytelsene», «skolen er en ideologisk bastion og symbolet for den religiøse høyresiden» og alle de andre akademiske, arrogante, nedsettende og umoralske måtene dere sier at «de [jødene] fortjente det».
Spar oss fra å vise forståelse for motivasjonen til massemordere som dreper med Guds navn på deres lepper. Spar oss fra å vise forståelse for ordene til Hamas-ledere som sier at etter Israels drap på palestinere er Jerusalem-drapene «vår eneste glede».
Spar oss fra synet av takkebønnene etter den store seieren, bønnene som begynte i Gaza bys moskeer like etter slakten av jødene. Spar oss fra synet av søtsaker som blir delt ut av små barn til bilister på Gaza-stripen, søtsaker som feirer unge jøder som ligger drept på gulvet, unge jøder døde over skolepulten, jøder drept for den forbrytelse det er å være jøde på et sted for studier og bønn.
Spar oss fra selvrettferdigheten til de som fordømte Baruch Goldstein for å gå inn på et hellig sted med en angrepsrifle for å myrde palestinere, men som kan forstå hvorfor palestinere kan gjøre akkurat det samme.
Åpne øynene.
I forrige uke, da israelske styrker kjørte inn på Gaza-stripen, og omkring 120 palestinere ble drept (mange av dem var væpnede menn, men barn utgjorde en seksdel), sa en sørgende far stille veltalenhet: «Andre steder i verden, når slikt som dette skjer, blir det kraftige reaksjoner. Når det skjer her er verden stille. Ingen bryr seg.»
Han har rett. Verden har blitt forlikt med å la palestinere dø. Årsaken er ikke grov brutalitet. Og det er ikke, slik Hamas forteller sine tilhengere på Gaza-stripen, at jødene kontrollerer verdens media og finanser, og dermed Vestens regjeringer.
Årsaken er terror.
Verden har gått lei av islamistens trosbekjennelse, at bare væpnet kamp kan løse den israelsk-palestinske konflikt, og at den eneste skikkelige løsningen er slutt på staten Israels eksistens.
Selv den israelske venstresiden, som i flere tiår kjempet for palestinerne med mot og besluttsomhet, har i stor grad fått nok av palestinerne. Årsaken er terrorisme. Årsaken er drap. Årsaken er at herskerne på Gaza-stripen er mennesker som ser en egen iboende verdi i drap på jøder for å øke antallet døde jøder i verden.
Herskerne på Gaza-stripen kan ikke få dem selv til å akseptere tanken på å dele Det hellige land med jøder.
Det beste herskerne på Gaza-stripen kan gjøre er å gjøre slutt på håpet blant deres eget folk og på vårt også.
De tror at den jødiske staten er midlertidig, og at jødene snart vil forlate den til fordel for islamsk herredømme.
Etter så lang tid skulle vi tro de kjente jødene litt bedre, avslutter Burston.
