Hva ligger egentlig i uttrykket zionisme? Den israelske forfatteren A.B. Yehoshua prøvde å rydde opp i forvirringen i Ha’aretz 26. november.
– Jeg vil prøve å formulere konseptet zionisme så objektivt og logisk som mulig, og bruke det med maksimal presisjon, skriver Yehoshua. Han håper det vil bedre den offentlige debatten i Israel, og bidra til å begrense den internasjonale demoniseringen av Israel som spesielt knytter seg til zionisme-begrepet.
– La oss ikke bruke zionisme som en saus som vi heller over alle matretter, enten for å gjøre smaken bedre eller få den til å virke frastøtende, skriver Yehoshua.
Handler om stat for jøder
For det første er ikke zionisme en ideologi, mener Yehoshua. Det hebraiske leksikon definerer en ideologi som en konsolidert og systematisk kombinasjon av ideer, forståelser, prinsipper og forskrifter som uttrykker det unike verdensbilde til en sekt, parti eller sosial klasse.
Zionisme er en felles plattform for forskjellige og motstridende sosiale og politiske ideologier, og kan derfor ikke sees på som en uavhengig ideologi, påpeker den venstreorienterte forfatteren.
Zionismens håp og løfte var etableringen av en stat for jøder. Dets mål var å skape et politisk rammeverk – ikke styre hva som skulle skje i staten og hva dens karakter skulle være, hvilken politisk styring den skulle ha og hvor grensene skulle gå, hvilke sosiale verdier som skulle gjelde eller hvordan nasjonale minoriteter skulle behandles. Jødene som kom til Israel fra hele verden hadde svært ulike oppfatninger i disse andre spørsmålene. Yehoshua mener dette ikke gjorde dem mer eller mindre zionistiske.
– Etter at den jødiske staten, staten Israel, faktisk ble etablert, har zionismens innhold bare kommet til uttrykk gjennom prinsippet i Lov om tilbakevending, hevder Yehoshua. Loven gjør det mulig for alle jøder i verden å flytte til Israel og få statsborgerskap i landet. Israel var ikke bare for de 600.000 jøder som levde i det britiske mandatområdet i 1947, men skulle fungere som en nødhavn for alle jøder som ønsket det.
Mange av Israels kritikere hevder loven om tilbakevending er rasistisk. En slik lov vil ikke være rasistisk dersom den blir innført av en framtidig palestinsk stat, tilsvarende lover i andre land blir ikke fordømt som rasistiske – og den er ikke rasistisk i Israel heller, svarer Yehoshua.
Misbruk av begrep
Med unntak av ekstreme sekter blant de ultraortodokse og radikale smågrupper blant jødene i diasporaen, er det svært få jøder som er anti-zionister. Men zionisme-begrepet blir ofte misbrukt i den politiske debatten i Israel og blant jøder, mener forfatteren. Strid om politiske spørsmål som, ifølge Yehoshua, ikke har noe med zionisme å gjøre, blir ofte en strid om hvem som er mest zionistiske, og hvem som kanskje ikke er det i det hele tatt.
– En offiser som forlenger sin militærtjeneste, eller en som bosetter seg i Negev, er ikke mer zionistisk enn en grønnsakshandler i Tel Aviv, men de har kanskje mer pionerånd og mer patriotisme, avhengig av hvilken mening man legger i de begrepene, skriver Yehoshua.
Han mener zionisme kommer til uttrykk i forskjellen mellom jøder i Israel og jøder i diasporaen.
– Den overdrevne og overfladiske bruk av begrepet gjør den etiske debatten uklar mellom de jødene som har valgt å være ansvarlige, på godt og vondt, for hvert aspekt av sine liv innenfor et definert territorium og selvstyre, og de som lever blandet med andre nasjoner og praktiserer sin jødiske identitet delvis, gjennom studier, religiøse tekster og begrensede fellesaktiviteter, avslutter Yehoshua.
Andre syn
Noen jøder i diasporaen, også blant nettbrukerne som har kommentert artikkelen i Ha’aretz, reagerer på at Yehoshua antyder at deres jødiske liv i diasporaen ikke er fullverdig.
De aller fleste jøder i Israel ligger til høyre for Yehoshua i politisk oppfatning. Nær sagt alle vil støtte ham i at zionisme handler om en stat med et klart jødisk flertall og en klar jødisk identitet. De fleste vil nok også vektlegge det geografiske elementet som ligger latent i uttrykket «zionisme», nemlig at staten er knyttet til Zion (Jerusalem) og tidligere jødiske statsdannelser i dette området. En del vil avvise Yehoshuas definisjon, og hevde at jøder som bosetter seg i utkantområder, enten det er Negev og Galilea, eller også Vestbredden, praktiserer en zionisme som er mer høyverdig enn zionismen til grønnsakshandleren i Tel Aviv.
