Det amerikanske energiselskapet Noble Energy Inc. har de siste årene drevet prøveboring i Israels økonomiske sone i Middelhavet. I slutten av desember meldte de om et funn på nesten 4,9 milliarder kubikkmeter, omkring 47 kilometer fra Tamar-feltet, hvor utvinning allerede er planlagt til år 2014.
Israel planlegger eget «oljefond»
– Israel kan eksportere
På sine hjemmesider skriver Noble Energy at kvaliteten på forekomstene er «svært god». De presiserer at det trenges mer undersøkelse for helt å kunne fastslå den totale mengden gass som nå er oppdaget.
– Leviathan er det siste store funnet for Noble Energy og er uten tvil det største funnet i vår historie. De siste to årene har vi og våre partnere funnet tre betydelige gassfelt i Leviathan-bassenget. De totale funnene utgjør rundt 7,6 milliarder kubikkmeter, forklarer styreformann og konsernsjef Charles D. Davidson.
– Dette funnet har potensiale til å gjøre Israel til en eksportnasjon av gass, legger president og medkonsernsjef David L. Stover til.
Leviathan-feltet har trolig en verdi på mer enn 561 milliarder kroner og er det største gassfunnet i verden det siste tiåret, skriver den israelske avisen Ha’aretz.
Krav fra Libanon
Libanesiske myndigheter har svart på de israelske funnene med å hevde at gassreservene ligger i deres økonomiske sone. Tirsdag 4. januar sendte Libanons utenriksminister Ali Shami et brev til FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Der ba han FN om å hindre at Israel forsyner seg av libanesiske olje- og gassforekomster.
Det er omstridt hvor delelinjen mellom libanesisk og israelsk økonomisk sone går, men Israel mener gassfeltene ligger klart innenfor deres sone.
I år 2000 merket FN opp landegrensen som skiller Israel og Libanon, da IDF trakk seg ut av Sør-Libanon. Men det finnes ingen slik maritim grense mellom landene. Både libanesiske diplomater og Hizbollah har tidligere tatt opp dette problemet, etter funnet av gassfeltene Tamar og Dalit. Begge disse feltene vil Israel om få år få inntekter fra.
I fjor foreslo ordstyreren i det libanesiske parlamentet, Nabih Berri, at Libanon selv begynner å lete etter gass. Hvis ikke, mente han, kommer Israel til å komme i forkjøpet.
– Israel kjører et kappløp for å kunne si «finneren er vinneren». De var raskt ute med å presentere seg selv som et oljeemirat, på tross av det faktum at, ifølge kartene, strekker funnene seg inn på libanesisk territorium, sa Berri.
– Meningsløst
Lederen for petroleums- og gassutvinningen innen det israelske infrastrukturdepartementet, Ya’akov Mimran, kaller Berris påstander for «meningsløse». Alle feltene – Leviathan, Tamar og Dalit – befinner seg godt innenfor Israels økonomiske sone, sier han.
Han forklarer at delelinjen mellom Libanon og Israel i Middelhavet ikke går likt med landegrensen ved kysten.
– Disse [libanesiske] stemmene hever seg når de lukter gass. Inntil da har de sittet stille og latt den andre parten bruke pengene, hevder Mimran.
Israel hevder det var Libanon selv som tidligere satte den maritime delelinjen mot Israel ved å dele ut lisenser for gassleting.
– Hva er det da de klager på nå? sier en israelsk kilde til Ha’aretz.
