Både israelske og internasjonale aviser forteller oss om det de oppfatter som «en krise» i forholdet mellom USA og Israel. USAs president Barack Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu skal angivelig stå svært langt fra hverandre.
Et vendepunkt?
Men hva sa Obama egentlig? Presidenten understreket at grenseforhandlingene mellom Israel og PA bør «basere seg på» 1967-grensen, men inkludere utveksling av landområder.
Av store deler av pressen, med god hjelp av palestinske myndigheter som poengterte det samme, ble utsagnet tolket som at Obama nå anerkjente 1967-grensen som den endelige. Det ble presentert som «et vendepunkt» i amerikansk politikk, også på NRK her hjemme.
Denne boblen sprakk imidlertid fort da president Obama talte på den pro-israelske lobbygruppen AIPAC sin årlige konferanse på søndag. Han forklarte at han kun mente å reflektere det som har vært amerikansk politikk i flere tiår: 1967-grensene må være utgangspunkt for forhandlingene, men det blir aldri den endelige grensen. For Israel må ha en grense som de kan forsvare.
Intet nytt under solen
Leder for Senteret for internasjonal kommunikasjon og professor ved Bar Ilan-universitetet, Eytan Gilboa, er USA-ekspert. I Yedioth Aharonoth publiserte han tidligere samme dag som Obama talte for AIPAC, en artikkel hvor han argumenterer for at det slette ikke er noen krise i forholdet til USA. Uenighetene mellom landene har vært der i alle år, hevder han. Vi gjengir her noen av hans tanker.
Gilboa sier det samme som Obama sa senere i sin tale: Amerikanske administrasjoner har «alltid» stått for en løsning som inkluderer tilbaketrekning til 1967-grensene. Samtidig har de alltid understreket at mindre modifikasjoner må finne sted, fordi det må tas hensyn til Israels sikkerhet. Dette er på linje med Sikkerhetsrådets resolusjon 242, som USA forfattet og fremmet etter Seksdagerskrigen i 1967.
Kan ha gått tilbake på Bush-løfte
I 2004 sa daværende president George W. Bush at realitetene på bakken må bli tatt med i vurderingene. Med andre ord: De store israelske bosetningsblokkene bør tilfalle Israel ved en fredsslutning. Selv om Obama kanskje kan ha gått tilbake på Bush sine løfter, bekreftet han Washingtons politikk de siste tiårene.
De to siste årene har palestinerne vist at de på ingen måte er interessert i forhandlinger og fred, og vil nå gå direkte til FN for å få anerkjent en palestinsk stat. I sin tale tok Obama avstand fra dette og sa at denne taktikken aldri vil gi palestinerne sin stat. Han gav imidlertid ingen indikasjoner på hvordan amerikanerne kan forhindre det.
Like sterke bånd som alltid
Presidenten forklarte også at forsoningsavtalen mellom Hamas og Fatah er «et stort hinder» for fredsforhandlingene mellom partene. Han krevde også at palestinerne anerkjenner Israel som «en jødisk stat», på linje med Jerusalems mest sentrale krav i forhandlingene som har pågått de siste tiårene.
Når alt kommer til alt, mener Gilboa, forblir Israel og USA to strategisk viktige allierte. Denne alliansen er like sterk nå, som under hvilken som helst israelsk eller amerikansk regjering, mener han. Andre israelske observatører har som kjent et annet syn.
