”The Truth about Syria” av den israelske forskeren Barry Rubin kom ut i 2007. Jeg begynte å lese litt i boken for noen år siden, men la den etter hvert til side til fordel for andre. Bokforsiden lovet sannhet, men jeg tenkte at virkeligheten som Rubin beskrev nesten var for redselsfull til å være sann. Rubin la vel mye og tykt på i sitt dystre bilde av Assad-regimet, tenkte jeg. Hvorfor har jeg ikke hørt mer om dette skrekkveldet i norsk skole og norske medier? Israelske Rubin gjør seg vel litt mye til propaganda-avsender mot fienden i nord?
Fire tusen mennesker – kanskje flere – er drept siden jeg tenkte slike tanker. Fire tusen mennesker er drept av styrker som er lojale til despoten i Damaskus. Fire tusen menneskeliv siden har jeg kommet på nye tanker, og tatt boken fram igjen. Derfor denne bokomtalen, hvor jeg gjengir noen hovedpoeng i boken.
Alt er lov
”The Truth about Syria”, utgitt på forlaget Palgrave Macmillan, stiller Hafiz Assad og sønnen Bashir Assad langt inne i de to siste generasjoners aller mørkeste skammekrok. Den rå maktbruken som verden har vært vitne til i 2011, lærte Bashir av sin far allerede i 1982. Da Hama-massakren ble gjennomført, var Bashir bare 16 år. Men han så at alt er lov for å holde seg ved makten – også å drepe ti, kanskje tyve, tusen av sine egne innbyggere. Noen hevder det var det dobbelte.
Men redselsregimet til far og sønn Assad har ikke bare gjort seg utslag i kortere perioder med intens vold. Den daglige undertrykkelsen av all opposisjon, angivernettverket og den intense hatpropagandaen mot den ytre fienden – jødene og jødenes stat – er også illeluktende. Man har lyst å tro at dette ikke er sant, man har lyst til å legge boken bort.
Men Assad-regimets forbrytelser kan ikke lenger feies til side. Rubin lister dem opp, og beskriver dem utførlig. Boken er en lang samling med eksempler på rå maktpolitikk, inkludert drap på politiske motstandere i inn og utland og stadige løgner om politiske reformer som skal komme, men som aldri kommer. Det blir også grundig dokumentert hvordan Syria har lagt hinder i veien for fredsarbeidet i Midtøsten, og hvordan Vesten gang på gang har latt seg lure av diktatorene i Damaskus.
Overlevelsesstrategi
For Assad-familien er maktbruken en overlevelsesstrategi, påpeker Rubin. Bashar Assad forstår at han må vinne for å overleve. Det har han blitt minnet om igjen senest i år, da han så Gaddafis skjebne.
Assad-familien tilhører alawittene, en religiøs bevegelse i utkanten av islam. Dersom en etnisk konflikt bryter ut i Syria med full styrke, vil alawittene være svært underlegne i antall. Andre religiøse og etniske grupper kan ha flere motivasjonsfaktorer, som innbyrdes forsterker hverandre, til å gå hardt til verks mot den nåværende makteliten. Både religiøst hat, politisk rivalisering og hevn etter fire tiår med Assad-diktatur kan få svært dødelige følger.
– En borgerkrig i Syria kan bli mye blodigere enn de forferdelige terrorhandlinger og mord Irak ble vitne til etter at Saddam Hussein ble kastet fra makten, skrev Rubin allerede i 2007. Han er dessverre på vei til å få rett.
Kampen mot brorskapet
Men det er ikke noe nytt at tusenvis av syrere må dø for å sikre Assad-familiens makt.
I 1979 gjennomførte Det muslimske brorskapet et angrep på en avslutningsseremoni for syriske artillerisoldater i Aleppo. 83 alawitt-kadetter ble drept. 25. juni ble Hafiz Assad utsatt for et mordforsøk. Livet til presidenten ble spart fordi en livvakt kastet seg over en håndgranat.
Hvordan reagerte Assad senior? Da lege-, tannlege-, ingeniør-, apoteker- og advokat-foreningene holdt en én dags streik på grunn av manglende politisk frihet i 1980, ble gruppene brutt opp og lederne fengslet. En eksil-syrer lister opp følgende massakrer i Syria bare i perioden mars til mai 1980: Jisr al-Shaghrour (200 drepte), Saouq al-Ahad (42 drepte), Hananu-bydelen (83 drepte), Aleppo og Tudmor (700 drepte) og Hama’s al Bustan-bydelen (200 drepte). 7. juli 1980 innførte Hafiz Assad dødsstraff for alle medlemmer og tidligere medlemmer av Det muslimske brorskap.
To år senere prøvde brorskapet å organisere et opprør i Hama. Den syriske hæren beleiret byen i 27 dager, og bombarderte den med artilleri og stridsvogn-granater. Deretter angrep styrkene. Ingen vet ennå nøyaktig hvor mange som ble drept. Hundre tusen innbyggere ble forvist, ifølge den syriske journalisten Subhi Hadidi. Hele bydeler ble totalt jevnet med jorden.
Assad juniors reaksjon på demonstrasjoner i tilknytning til «den arabiske våren» i 2011 burde ikke komme som noen overraskelse på noen.
Tredelt strategi
Før Bashar Assad overtok etter faren, hadde han en temmelig sekulær profil. Assad-familien tilhører minoritetsgruppen alawitter, en særegen islamsk retning som vanligvis blir avvist som avvikere både av sunni- og shia-muslimer. For å overvinne disse handicap, i en region hvor religion betyr mye eller alt, har Bashar Assad valgt en tredelt strategi, påpeker Rubin.
1. På hjemmebane oppmuntrer Assad ikke-politisk islam, for at den sunni-muslimske majoritetsbefolkningen skal bli blidgjort.
2. I utlandet støtter Assad radikale islamister slik at islamistgruppene i andre land skal være alliert med ham, og ikke støtte noen som prøver å ta fra ham makten. «Syria har gjort mer for å sponse den islamistiske revolusjonen i utlandet enn alle de andre arabiske regjeringene til sammen,» skriver Rubin. I tillegg til å støtte Hizbollah, Hamas og Islamsk Jihad, har Assad ønsket velkommen militante islamistiske opposisjonsgrupper fra Algerie, Jordan, Syria og Tunisia.
3. Overfor liberale og mer sekulært orienterte syrere har Assad brukt trusselen fra islamister som argument mot regimeendring. For reformhungrige intellektuelle, kvinner som ønsker rettigheter, kristne og drusere, vil diktaturet til Assad være det minste av to onder, sammenlignet med islamiststyre, har Assads talsmenn argumentert.
På denne måten har Assad klart å marginalisere Det muslimske brorskapet.
Les også Hvorfor forhandlinger med Syria ikke fører fram.
”The Truth about Syria” kan bestilles fra Amazon og andre internasjonale nettbutikker.
- For første gang etter at opprøret i Syria begynte, har diktator Bashir Assad gitt intervju til en vestlig journalist, til ABCs journalist Barbara Walter. Intervjuet ble sendt på Nightline 7. desember 2011.
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=Us2MZi8RjIE[/youtube]
