Kilder ved statsministerens kontor sier til Ha’aretz at diskusjonen om sivilforsvaret ikke er ekstraordinær og avviser at den er spesielt knyttet til trusler fra Iran den siste tiden. Diskusjonen har vært oppe lenge, påpeker de, ikke minst fra Den andre Libanon-krigen i 2006. Også Vilnais kontor avviser at anbefalingene kommer som et direkte reaksjon på den anspente situasjonen med Iran.
Sivilforsvarets rolle
Sivilforsvaret kommer til å spille en avgjørende rolle dersom det skulle bryte ut åpne kamphandlinger mellom Israel og Iran. Det er ventet at Iran vil svare på et eventuelt israelsk angrep mot atominstallasjoner med en storm av raketter rettet mot israelske byer. Iran vil prøve å få Hizbollah i nord og Islamsk Jihad i sør til å bli med i angrepet. Det betyr at det vil regne tusenvis av raketter ned over israelske byer og viktig infrastruktur.
Israel er kjent som et av verdens beste land når det gjelder nødhjelp og kriseberedskap. Storbrannen i Haifa-området i desember 2010 gjorde likevel israelere skeptiske til landets evne til å kunne reagere effektivt nok.
Vil beskytte private hjem og infrastruktur
Vilnais departement ble dannet i fjor, og mangler fortsatt budsjett og retningslinjer. Dette til tross, har Vilnai klart å øke beredskapen i løpet av det siste året fra «lav» til «middels». Det betyr at det fortsatt er mange hull som må fylles før beredskapen er på topp før et eventuelt rakettangrep eller en naturlig katastrofe som et jordskjelv eller en ny storbrann.
De største utfordringene ligger i å beskytte private hjem og nødvendig infrastruktur. Eldre bygninger ble ikke bygget etter de samme sikkerhetsforskriftene nyere bygg de siste 20 årene har måttet følge. Mye infrastruktur er heller ikke beskyttet godt nok, skulle det komme et direkte rakettangrep eller en stor naturkatastrofe.
Ny strategi for energi og elektrisitetsverk
Inntil de siste årene har det vært forutsatt i beredskapsplanene at energiverk ikke ville bli ødelagt skulle Israel være i krig. Dette kan man ikke lenger ta for gitt med så mange fiendtlige raketter som står rettet mot Israel og som kan nå presise mål langt unna. Man må derfor gå ut i fra at dette ikke lenger vil være tilfelle, skulle det bli ny krig i Israel. Det betyr at Israel er nødt til å se seg om etter andre måter å sikre seg energitilførsel i tilfelle krig.
Den israelske etterretningssjefen sa sist uke at det til enhver tid er 200 000 raketter rettet mot Israel.
Les om nye typer beredskapsøvelser i IDF i tilfelle rakettangrep mot Israel her.
