Fredag 2. november talte Amos Gilad, leder for det israelske forsvarsdepartementets diplomati- og sikkerhetsavdeling, til studenter i Herzliya. «Ut fra et ønske om demokrati, har et forferdelig dikatatur reist seg,» sa Gilad om Det muslimske brorskapets maktovertakelse i Egypt, ifølge Ha’aretz. «Det er ingen samtaler mellom Israel og Egypt på politisk nivå, og jeg tror ikke det kommer til å bli,» sa han. «De vil ikke snakke med oss,» la han til. Gilad understreket samtidig at Israel «må sikre fredsavtalen med Egypt for enhver pris».
Ble tonet ned
Reaksjonene fra andre israelske toppledere lot ikke vente på seg. Allerede samme dag rykket forsvarsdepartementet ut med en klargjøring, hvor de vektla de positive sidene i Gilads foredrag. «Amos Gilads uttalelser representerer på ingen måte synet til Israels regjering. Vi blander oss ikke inn i de interne forhold i andre land. Vi forblir forpliktet på fredsavtalen med Egypt,» sa en tjenestemann ved statsministerens kontor.
– Som ved slag av en tryllestav ble det stille i alle de israelske mediene, skriver Benny Ziffer i Ha’aretz én uke senere. For å unngå å provosere Kairo, er israelske journalister, sikkerhetseksperter og akademikere villig til å betale stillhetens pris, påpeker han.
Det går mot diktatur
Ziffer mener alle med øyne i hode og det minste kunnskap om hva som skjer i Egypt vil kunne se at Gilad traff spikeren på hodet. Han gir bare noen få eksempler:
- Det nye regime gjør alt det kan for å spre frykt i egyptiske medier, det er verre enn da Hosni Mubarak var president. For to uker siden kom det beskjed fra lederen for overhuset i Egypts lovgivende forsamling at sjefsredaktøren i avisen Al Gomhuria mått sparkes.
- I forrige uke sensurerte det egyptiske kulturdepartementet bort en magedans-scene fra en populær egyptisk film.
- Det er på trappene en ny lov som vil forby nattåpne butikker og restauranter.
- Tidligere het det i Egypts grunnlov at lovgivningen skulle baseres på prinsippene i sharia. I den nye grunnloven, som nå er i ferd med å avsluttes, ser det ut som om egyptisk lov vil bli «fullstendig basert på sharia». Det er en liten forskjell som er veldig stor, skriver Ziffer.
Han spør seg selv hvordan israelske medier ville ha reagert dersom Knesset ga sparken til en israelsk avisredaktør, eller om en israelsk grunnlov skulle baseres på jødisk-rabbinsk lov. Det ville blitt et oppstyr uten like.
Post-kolonial tilnærming
Derfor betegner han det som hykleri og dobbelstandard når man vender et blindt øye til det som skjer i Egypt. Mediene burde sagt fra lenge før Gilad, og avslørt hvordan Egypt forfaller ned i et islamistisk diktatur, mener Ziffer . Israelske intellektuelle lar seg styre av den post-koloniale tilnærmingen, som nekter noen rett å kritisere et samfunn og en kultur utenfor sin egen. Slik kritikk er arrogant og kolonialistisk. Det er en trygg tilnærming, som fritar alle som tenker på seg selv som opplyste fra å bry seg om grusomheter og grusom undertrykkelse som blir påført mennesker i ekstremt tradisjonelle og religiøse samfunn.
Også da Mubarak hersket i Egypt var israelske ledere og akademikere forsiktige med å kritisere det som foregikk i landet, i frykt for å provosere diktatoren. Nå frykter Ziffer at det samme skal gjenta seg i forholdet til Det muslimske brorskap og Mohammed Morsi.
