Professor Niall Ferguson er en av de fremste historikerne i verden. Allerede i 2004 ble han kåret av magasinet Time til én av de hundre mest innflytelsesrike personer i verden.
Fergusons siste bok, som ble utgitt høsten 2015, forteller første del av livshistorien til en som hadde minst like stor innflytelse i forrige generasjon – en av de fremste jødiske statsmenn i moderne tid. Kissinger 1923-1968 The Idealist skal bli etterfulgt av et bind nummer to i biografien om Henry Kissinger (nasjonal sikkerhetsrådgiver i USA fra 1969-1975, utenriksminister 1973-1977). Ferguson har tidligere utgitt et annet tobinds verk med historien til familien Rothschild, den rikeste jødiske familien i moderne tid.
De som ble fanget av Fergusons fortellerkunst i Rothschild-biografien, blir på ingen måte skuffet av den nye Kissinger-biografien. Det er ikke uten grunn at skotten, som har gjort seg selv til amerikaner, har solgt så mange bøker og laget så mange populære tv-program.
Det er særlig første del av boken, hvor Ferguson gir bakteppet for jødenes historie i Tyskland som vil være av interesse for MIFF-lesere. Jeg har lest mange hjerteskjærende skildringer av hvordan nazistene snurte nettet stadig strammere rundt Tysklands jøder. Men få forteller historien mer nært og levende enn Ferguson.
Skildringene av Kissingers møte med utryddelsesleirene på slutten av krigen gjør også et sterkt inntrykk. Ferguson har fått tilgang til private dokumenter i Kissingers arkiv som kaster nytt lys over hvor dyptgripende inntrykk krigen og de første etterkrigsårene (hvor Kissinger tjenestegjorde i de alliertes okkupasjonsstyrke) gjorde på mannen i begynnelsen av 1920-årene.
Kissinger kom til USA som en mindreårig flyktning, kun 15 år gammel. Familiens måte å integrere på i det amerikanske samfunnet, må fremstå som et drømmeeksempel for alle regjeringer som i disse dager mottar et stort antall asylsøkere og flyktninger. Kissinger-familien la straks om fra tysk til engelsk. Foreldrene tok de jobbene som bød seg. Bare fem år etter ankomsten til USA, gikk Kissinger inn i hæren og ble siden aktiv soldat og etterretningsoffiser i krigen mot nazistene som hadde tatt makten i hans fødeland. Etter kun 16 år i USA (der flere år gikk med i militærtjeneste), fikk Kissinger doktorgrad på Harvard.
Kissinger var en flyktning som ikke så seg tilbake, men som brukte sine krefter på å tjene interessene til sitt land. Hvor sannsynlig var hans vei til å bli utenriksminister? Like sannsynlig som at én av de mange mindreårige flyktningene som i dag kommer til Norge blir utenriksminister i en norsk regjering i 2050.
Ifølge Fergusons bok var Henry Kissinger bemerkelsesverdig lite opptatt av Israel i de første 45 årene av sitt liv (Israel er nevnt med kun to oppføringer i stikkordsregisteret). Da Kissinger-familien flyktet fra Tyskland i 1938, åpnet det seg en dør (på grunn av slektninger som hjalp dem) til å komme inn i USA. Kissingers jødisk-ortodokse familie og venner var skeptiske til det zionistiske prosjektet, så bosetting i området som britene skulle legge til rette som et jødisk hjemland var tydeligvis ikke aktuelt. I løpet av krigstiden i Tyskland la Kissinger hele sitt religiøse engasjement på hylla. Som student og akademiker konsentrerte han sin oppmerksomhet mot historie, statsvitenskap og Sørøst-Asia. At han hadde noe særlig tanke på Israels opprettelse og første større kriger er nærmest ikke å spore i biografiens 882 sider (noter og kilder kommer i tillegg).
Den som vil lese om Kissingers diplomati i Midtøsten må vente i spenning til neste bind, som begynner da Kissinger trådte inn som nasjonal sikkerhetsrådgiver i Nixon-administrasjonen. Den som venter på en god bok fra Ferguson, venter ikke forgjeves. I mellomtiden vil Kissinger 1923-1968 The Idealist gi et spennende innblikk i den kalde krigen og første del av Vietnam-krigen sett gjennom prismet til en stadig stigende akademisk stjerne med politiske ambisjoner.
- Kissinger 1923-1968 The Idealist kan bestilles fra Amazon og andre nettbutikker.
