Det polske senatet vedtok onsdag et lovforslag som vil gjøre det forbudt å omtale de nazistiske dødsleirene i Polen som polske dødsleirer. Loven vil også gjøre det ulovlig å si at Polen medvirket til nazistenes kriminalitet. USA og Israel er blant dem som reagerer på lovforslaget, skriver Times of Israel.
Senatet behandlet forslaget til tross for at Polens statsminister hadde lovet Israel at de skulle få lov til å uttrykke sine bekymringer rundt loven før den eventuelt skulle bli behandlet. Det har ført til en diplomatisk tvist mellom de to landene. Enkelte mener Israel må tilbakekalle sin ambassadør i Polen.
Overhuset i det polske parlamentet godkjente lovforslaget med 57 mot 23 stemmer, som gjør at det kontroversielle forslaget er ett steg nærmere å bli en lov i Polen. For at den skal bli tatt inn i Polens lovverk må loven til slutt godkjennes av landets president, som har uttrykt at han støtter lovforslaget.
Det var det polske nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet som forfattet lovforslaget, som gjør at alle dem som knytter den polske staten eller det polske folk til nazi-Tysklands grusomheter i Polen risikerer opp til tre år i fengsel. Slik lyder det omstridte lovforslaget:
«Den som anklager, offentlig og mot fakta, den polske nasjonen, eller den polske staten, for å være ansvarlig eller medskyldig i kriminaliteten begått av Det tredje riket, eller andre lovbrudd mot fred og menneskeheten, eller krigsforbrytelser, eller på andre måter grovt minsker de faktiske forbryteres skyld, skal straffes med bøter eller fengselsstraff på opp til tre år».
Lov- og rettferdighetspartiet sier de ønsker å få slutt på at det snakkes om «polske dødsleirer», som refererer til de mange utryddelsesleirene som nazi-Tyskland hadde i det okkuperte Polen under den andre verdenskrig.
Israel ser imidlertid den nye loven som et forsøk på å hvitvaske rollen enkelte polakker hadde i forbindelse med jødeutryddelsen under krigen.
– Alle vet at mange, mange tusen polakker drepte eller forrådte sine jødiske naboer til tyskerne, som gjorde at de ble drept. Den polske staten var ikke medskyldig i Holocaust, men mange polakker var, sier Efraim Zuroff, kjent Holocaust-historiker og direktør for Simon Wiesenthal Center i Øst-Europa.
Tvisten rundt den nye loven har ført til kraftige anklager på begge sider. Enkelte israelere har anklaget de stort sett katolske polakkene for å være drevet av antisemittisme og at de forsøker å fornekte Holocaust. Samtidig synes polakker at det er ærekrenkende at de blir knyttet opp mot nazi-Tysklands grusomheter, som Polen tross alt var et av de største ofrene for.
Israel har sammen med flere internasjonale Holocaust-organisasjoner og mange kritikere i Polen argumentert med at loven kan føre til historien blir sensurert, at det rammer ytringsfriheten og at den kan bidra til å hvitvaske Polens rolle i krigen.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har omtalt loven som «forvrenging av sannheten, omskriving av historien og fornektelse av Holocaust».
Midt i tvisten har polske kommentatorer, også fra statskontrollerte medier, kommet med flere anti-jødiske uttalelser. En polsk kommentator gikk så langt at han foreslo å kalle Auschwitz for en «jødisk dødsleir».
Også USA og Trump-administrasjonen er svært kritiske til den nye loven og sier at den kan skade forholdet mellom USA og Polen.
– Holocausts historie i Polen er smertefull og komplisert. Vi skjønner at uttrykk som «polske dødsleirer» er upresise, misvisende og sårende. Vi må likevel alle være forsiktige så vi ikke innskrenke diskusjonen rundt holocaust, sier Heather Nauert i det amerikanske utenriksdepartementet.
En gruppe i den amerikanske kongressen som jobber mot antisemittisme ber den polske presidenten Andrzej Duda om å legge ned veto mot loven. Men foreløpig ser det ikke ut til at han har noen planer om å følge oppfordringen.
– Vi kan ikke gå tilbake på dette forslaget. Vi har rett til å forsvare den historiske sannheten, forteller Duda i et intervju med polsk TV.
Det bodde 3,2 millioner jøder i Polen før krigsutbruddet.
