I slutten av april stod Iran angivelig bak et cyberangrep mot israelsk infrastruktur for vannforsyning. Nå har den amerikanske avisen Financial Times kommet med nye og oppsiktsvekkende detaljer rundt angrepet.
Avisen skriver at arbeiderne ved en vannpumpestasjon i det sentrale Israel oppdaget en feilmelding i datasystemet. Noen av pumpene slo seg av og på uten at de hadde fått beskjed om det. Hvorfor skjedde dette?
Det viste seg at programvaren som styrer pumpene var infiltrert av iranske hackere. De hadde klart å lagt inn en kode i de amerikanske serverne som styrer pumpene, før utstyret havnet på det kommersielle markedet.
Hva var formålet med å lure pumpene til å slå seg av og på? Ifølge vestlige etterretningskilder skulle cyberangrepet lure maskinene til å øke mengden klor i det behandlede vannet som går ut til vannkranene i israelske hjem.
En israelsk kilde sier til den amerikanske avisen at det iranske cyberangrepet åpnet døren til «et uforutsigbart risikoscenario». Israel mener et slikt angrep på sivil infrastruktur er å krysse over en rød linje. Iran nekter overfor den amerikanske avisen at det var de som stod bak angrepet.
Hvis ikke cyberangrepet hadde blitt oppdaget kunne den økte mengden med klor ført til at sikkerhetssystemet hadde stengt av pumpene, som kunne ført til at tusenvis av israelske sivilpersoner og bønder hadde vært uten vann midt i en hetebølge. I verste fall kunne hundrevis ha blitt syke av vannet.
Cyberangrepet var mer sofistikert enn Israel først trodde, sier en israelsk kilde til avisen. Angrepet skal ha vært svært nær med å lykkes å stenge ned pumpene. Israel er nå forberedt på at det kan komme nye cyberangrep.
– Cybervinteren kommer og den kommer fortere enn jeg hadde forventet. Dette er bare begynnelsen. Dette vil huskes som vendepunktet i historien om moderne cyberkrig, sier Yigal Unna, sjef for cyberdirektoratet i Israel.
Noen uker etter cyberangrepet mot den israelske vannforsyningen ble den travle iranske havnen Shahid Rajaee utsatt for et sofistikert cyberangrep, som førte til stort kaos. Avisen Washington Post skriver at Israel stod bak.
Datamaskinene som regulerer flyten av fartøyer, lastebiler og varer krasjet alle samtidig, som førte til enormt lange køer inn til havnen både på land og til vanns. Satelittbilder av havnen flere dager senere viste at det fortsatt var milevis med kø og skip som ventet på å få losset av og på varene sine.
– Det var veldig lite, veldig lite. Det var som et bank på døra. Det var en vennlig liten påminnelse til dem: Vi vet hvor dere bor, sier en anonym israelsk kilde om cyberangrepet mot den iranske havnen.
