Da den israelske marinen stanset «Global Sumud Flotilla» – båter som forsøkte å bryte den lovlige sjøblokaden av Gaza – tidligere i år, tok det ikke lang tid før fordømmelsene kom. Mediene fremstilte det som om aktivister var «bortført».
Nå utspiller det seg imidlertid et drama i Tunisia som avslører dobbeltmoralen.
Myndighetene i Tunisia har forlenget fengslingen av fire nøkkelpersoner i «flotilla-bevegelsen». De fire aktivistene – Wael Naouar, Ghassen Henchiri, Ghassen Boughdiri og Nabil Chennoufi – har sittet innesperret i tunisisk varetekt siden mars. Nå har en domstol utvidet fengslingen til 10 måneder.
De fire er anklaget for hvitvasking av penger og misbruk av innsamlede midler knyttet til Gaza-aksjonene, men advokatene deres kaller anklagene grunnløse og mener de er politisk motivert. De fengslede aksjonistene har svart med sultestreik. Helsetilstanden til i alle fall en av dem skal være svært alvorlig.
At Tunisia bruker slike siktelser til å kneble politiske motstandere er ikke uvanlig. Det avslører også hvilke motsetninger det er i landet. Mens Tunisia utad støtter den palestinske saken, så fengsler de pro-palestinske aktivister.
Hvor er overskriftene? Hvor er FNs fordømmelser? Hvor er demonstrasjonene utenfor Tunisias ambassader i Oslo, London eller Washington?
De glimrer med sitt fravær.
Selv om de to sakene ikke er identiske, så reiser det likevel noen spørsmål om hvorfor pågripelsene får så ulik oppmerksomhet.
Hvorfor vakte pågripelsen av aktivister tilknyttet den samme bevegelsen så omfattende fordømmelse da den ble utført av Israel, mens den månedslange varetektsfengslingen utført av tunisiske myndigheter har fått forholdsvis lite internasjonal oppmerksomhet?
Mange vil mene det er en åpenbar dobbeltmoral. Når Israel arresterer og raskt deporterer provokatører etter gjeldende lover, møter de skarp kritikk. Når et arabisk land kaster dem i glemte fengselsceller uten dom i nesten et år, bryr verken FNs menneskerettighetsråd eller vestlige aktivister seg.
Dette understreker det som ofte påpekes fra israelsk side: Engasjementet fra såkalte «fredsaktivister» handler sjelden om kjærlighet til palestinerne eller omsorg for menneskerettigheter. Hvis ikke staten Israel kan anklages eller stemples som skurk, ser det ut til at interessen raskt forsvinner.
Også Libya pågrep flere Gaza-aktivister og holdt dem fengslet i lengre tid, uten at det fikk noen særlig oppmerksomhet i mediene.
