Det er en historisk dag. For første gang på 26 år inngår Israel avtale om fulle diplomatiske forbindelser med et arabisk land. Og det er ikke bare De forente arabiske emirater, også Bahrain er med på festen. Dermed blir antall arabiske land med fredsavtale med Israel doblet i løpet av én dag.
– Netanyahu har alltid utmerket seg som diplomat, og seremonien på tirsdag i Det hvite hus vil være en av hans største bragder, skriver Aluf Benn, sjefredaktør i Ha’aretz. Den venstreorienterte avisen har hver dag kraftig kritikk av statsministeren – for hans håndtering av koronakrisen, de tre korrupsjonssakene som er i rettssystemet og andre sider ved Netanyahus (og Netanyahu-familiens) politikk og oppførsel.
– Men det skal ikke gjøre viktigheten og symbolikken mindre av at israelske flagg skal vaie over israelske ambassader i Abu Dhabi og Manama – og flaggene til Gulf-statene vil vaie over Tel Aviv, sammen med det saudi-arabiske landskapet som vil bli sett av de israelerne som flyr til det fjerne Østen og tilbake, skriver Benn.
Israel har i flere tiår hatt mer eller mindre hemmelige forbindelser med Gulf-landene, og noen stemmer i israelsk opposisjon til Netanyahu prøver derfor å nedvurdere dagens avtaleinngåelse. Dette avviser Benn, som påpeker betydningen av at forholdet nå blir åpent. Inntil nå har forbindelsen vært noe bare noen få i nærheten av makten og våpenhandlere har kunnet tjene på, med åpen forbindelse kan hvem som helst israeler gå på flyet til Dubai uten utkledning eller utenlandsk pass. «Dette er demokratiseringen av fred,» skriver Benn.
De fleste kritiske merknadene til normaliseringsavtalene blir avvist av sjefredaktøren. Den eneste han nevner selv, er at avtalen «avslører Israels fullstendige avhengighet av USA». Washington ønsket å selge krigsfly til Emiratene og nyte litt diplomatisk prestisje før presidentvalget.
– Seremonien på tirsdag vil bli Trumps feiring, som sørget for en avtale mellom Israel og arabiske land som hans forgjenger Barack Obama aldri oppnådde. Likevel, dette gjør ikke bragden mindre, og hvis de en dag løslater oss fra lockdownen som Netanyahus feilslåtte innenrikspolitikk har forårsaket, vil vi kunne dyppe bena i Gulfen og nyte fruktene av hans utenrikspolitikk, avslutter Benn.
Også fra den høyreorienterte avisen Israel Hayom kommer det ros. Vi kan glede oss over den første åpne, varme freden mellom Israel og arabiske land, skriver sjefredaktør Boaz Bismuth.
– Dagens seremoni i Washington er dramatisk, fordi den blir utført med stolthet, i åpenhet og med glede – ikke bare fra vår side, men også fra deres side. Ja, det er en enorm endring, banebrytende, noe vi hadde håpet for. Det er en anerkjennelse av Israel ikke fordi de ikke hadde noe annet valg, men en fred hvor våre arabiske naboer forstår at gode forbindelser med deres israelske nabo vil forbedre livene til deres barn på lik linje som livene våre, skriver Bismuth.
Avtalene med Emiratene og Bahrain er annerledes enn Oslo-avtalene, argumenterer han. I Oslo hadde de gamle haukene bare kledd seg ut som duer, og israelerne ble lurt. «Enhver som våget å kritisere, og må himmelen forby, demonstrere mot avtalene ble merket som en krigshisser og fiende av freden. Mer enn tusen av våre innbyggere betalte med sine liv under den andre intifadaen. Busser ble sprengt i Israel, og der [i de palestinske områdene] delte de ut godteri [for å feire].»
I Gulf-landene danser man ikke av glede av at sivile israelere blir drept i terror, de danser av glede for utsiktene til fred. At Emiratene får kjøpe F35 ødelegger ikke festen (Iran er Emiratenes bekymring) for Bismuth, og han tror israelsk suverenitet over deler av Judea og Samaria og Jordan-dalen vil komme. Det er bare utsatt.
– Folk sier at Sudan og Marokko står som neste i køen. Og Saudi-Arabia vil bli med, og fra da av vil historiebøkene si at en gang, for lenge siden, var jøder og arabere i krig. Vi er ikke der ennå, og vi har en lang vei foran oss, skriver Bizmuth. Hamas, Hizbollah, Syria og Iran (som ikke er en arabisk stat) står fortsatt i veien, men dagens seremoni endrer historien. «Ja, vi kan gi en stor takk til lederne i Gulf-statene, USAs president Donald Trump, og også til vår egen diplomat – Benjamin Netanyahu.»
