I 2017 ga den israelske filosofen Micah Goodman ut boken Catch 67. Det var verken spenning eller krim, men boken ble likevel en bestselger i Israel og skapte veldig mye debatt.
Catch 67 beskriver Israels dilemma i tilknytning til den militære kontrollen av Vestbredden helt siden Seksdagerskrigen: Venstresidens drøm var at Israels arabiske naboer ville akseptere dem og inngå en meningsfull og ekte fred dersom Israel trakk seg tilbake fra landområder. Høyresidens drømmere så på bosetning av Judea og Samaria som en bro til jødenes historiske hjemland og noe som også ville bringe en bedre framtid.
– Det var en grunnleggende motsetning mellom drømmene, men de bygget begge på samme tanken. Begge sider med drømmere trodde at dersom de brukte gevinstene av krigen på riktig måte, ville det endre kursen på jødisk historie. De hadde også noe annet felles: De tok begge feil, skriver Micah Goodman i en artikkel i Ha’aretz 18. februar 2018. Artikkelen oppsummerer en del av hovedargumentene i boken og svarer på innvendinger som kom mot den.
Goodman beskriver hvordan venstresiden og høyresiden i Israel har endret seg de siste par tiårene.
Venstresiden har sluttet å snakke om «fred» og tror ikke lenger at en diplomatisk avtale som vil løse situasjonen i Midtøsten er like rundt hjørnet. Etter den andre intifadaen har det vært mindre snakk om fred og mer snakk om skadene som den langvarige militære kontrollen fører med seg: moralsk korrupsjon, diplomatisk isolasjon og demografisk nederlag. Venstresiden får støtte av demografer (eksperter på befolkningssammensetning) som mener jøder snart vil utgjøre et mindretall i landområdene som er under israelsk kontroll.
Det meste av høyresiden, også mange av dem som mener bosetninger [på Vestbredden] har oppfylt gamle profetier, tror ikke lenger det vil bringe løsning for morgendagen. Etter tilbaketrekningen fra Gaza-stripen i 2005 har høyresiden snakket mindre om en messiansk forløsning og mer om sikkerhet. Høyresiden støtter seg til alternative demografer, som mener det jødiske flertallet ikke er i fare.
– Selv om høyresidens demografer har rett, og palestinerne ender opp med å utgjøre «bare» 40 prosent av landets befolkning, vil det være vanskelig å definere et slikt land som nasjonalstaten til det jødiske folk. Ønsket om å holde fast på [størst mulig deler av] Israels land gjør det vanskeligere å opprettholde definisjonen av staten Israel [som en jødisk stat], påpeker Goodman.
– Målet om å kontrollere bibelsk land vil ikke forsterke den jødiske karakteren til staten, den vil utslette den. Man er tvunget til å innrømme at dette argumentet har stor tyngde, fortsetter han.
Tidligere sa høyresiden at en palestinsk stat på Vestbredden ville sette Israel i fare på grunn av palestinernes mulighet til styrkeoppbygging. Som en stat vil palestinerne kunne danne militære allianser og bygge opp et våpenarsenal. Den dagen de er klare, vil de kunne true et innskrumpet Israel med grenser som er veldig vanskelige å forsvare.
Syv år etter «den arabiske våren» er det en svak palestinsk stat som er den største trusselen. Store arabiske stater har desintegrert de siste årene, og skapt politiske vakuum hvor radikale og voldelige grupper har vunnet makt. Dersom Israel trekker seg ut av Vestbredden og overlater palestinerne til seg selv, vil Hamas og andre terrorgrupper ta overhånd i en rekke byer og landsbyer, advarer høyresiden.
– Man er tvunget til å innrømme at dette argumentet har stor tyngde, gjentar Goodman.
Filosofen mener høyre og venstre har blitt speilbilder av hverandre: Høyresiden tror ikke lenger at bosetning vil skape en forløsning, men sier tilbaketrekning vil medføre katastrofe – venstresiden tror ikke lenger tilbaketrekning vil skape en forløsning, men sier fortsatt at okkupasjon vil medføre katastrofe. Både venstre og høyre har gjennomgått den samme prosess. De har beveget seg fra håp til frykt, skriver Goodman.
Men i dette ser han gode nyheter. Det er ikke lenger en kamp om hvem som har rett. Goodman opplever at stadig flere israelere deler både høyresidens og venstresidens frykt. De fleste israelere har, i større eller mindre grad, kjøpt argumentet om at en tilbaketrekning vil utgjøre en sikkerhetsrisiko og at fortsatt kontroll vil utgjøre en demografisk fare. «For første gang har Israel et nytt politisk rom som ikke eksisterer mellom venstre og høyre, men som inkluderer både venstre og høyre.»
Goodman fortsetter sin artikkel med å peke ut noen forslag til veien videre for Israel. De er gjengitt av MIFF i artikkelen Hvordan redusere okkupasjonen uten å ofre sikkerheten.
