Mette Johanne Follestad er den europeiske representanten for Palestinian Media Watch og leder i MIFFs valgkomité. Hun har skrevet denne artikkelen, som først ble publisert i Jerusalem Post. Den er også publisert på norsk hos Human Rights Service. MIFF gjengir artikkelen med tillatelse:
Etter måneder med kritikk av Israels mottiltak mot Hamas, har sentrale vestlige demokratier endelig anerkjent de eksistensielle truslene Israel står overfor og stilt seg bak Israels krig for å ødelegge Irans atomvåpenprogram. Med unntak av Norge.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz bekreftet Israels «rett til å forsvare sin eksistens». Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot var like tydelig: «Vi bekrefter Israels rett til selvforsvar.»
Storbritannia gikk enda lenger da industriminister Sarah Jones uttalte at Storbritannia «ikke utelukket britisk involvering i å forsvare Israel dersom Iran avfyrte ballistiske missiler.»
USAs president Donald Trump var mest støttende: «Jeg synes det har vært utmerket. Vi ga dem [Iran] en sjanse, og de tok den ikke… De ble truffet så hardt som det går an å bli truffet. Og det kommer mer. Mye mer.»
I kontrast stilte verdens diktaturer seg opp for å fordømme Israel. Qatar anklaget Israel for å krenke Irans suverenitet. Irak hevdet at det brøt internasjonal lov. Oman kalte det en farlig eskalering. Tyrkia omtalte angrepene som en provokasjon. Russland, Kina, Saudi-Arabia, Pakistan og De forente arabiske emirater sluttet seg alle til fordømmelsene.
Og på linje med terrorregimer og autoritære stater var mitt land, Norge.
Hvorfor Norge stiller seg på autoritære regimers side mot Israel
Statsminister Jonas Gahr Støre valgte å fordømme Israel. «Dette er en svært alvorlig utvikling», sa han. «Norge fordømmer eskaleringen av krigssituasjonen rundt Iran.» Utenriksminister Espen Barth Eide gjentok kritikken: «Situasjonen i Midtøsten er nå betydelig verre enn den var frem til i går kveld.»
Barth Eide hevdet til og med at Israel var isolert: «USA og Trump har eksplisitt bedt og oppfordret Netanyahu til ikke å angripe… Det er ingen støtte, så vidt jeg kan se, noe sted.» I virkeligheten har Israel sterk støtte fra andre demokratier, bare ikke fra Norge.
Dessverre burde jeg ikke være overrasket over at Norge har snudd ryggen til Israels rettferdige krig. I årevis har mitt lands støtte til de som fører terror mot Israel vært offisiell politikk.
Nylig besøkte Norges utenriksminister Israel for første gang siden Hamas’ grusomheter 7. oktober 2023. Pressemeldingen hans var full av fundamentale feil, først og fremst hans bagatellisering av de palestinske myndighetene, som Norge finansierer med mine skattekroner.
Barth Eide sa: «Jeg håper Israel ser at de har en fredspartner i Palestina… De palestinske myndighetene tok avstand fra bruk av vold for over 30 år siden.» Denne påstanden er latterlig, da PA aldri har tatt avstand fra vold overfor sitt eget folk på arabisk.
PA-tjenestemenn har gjentatte ganger hyllet massakren 7. oktober. Seniorleder Jibril Rajoub kalte det en dag «full av epos og heroiske handlinger», mens Abbas’ rådgiver Mahmoud al-Habbash kalte det «legitim motstand» fem ganger i ett intervju.
Abbas selv lovet nylig igjen at hvis PA hadde én krone igjen, ville den gå til fengslede terrorister og familiene til «martyrer». Han forklarte at de fortjener det fordi disse morderne er «mer verdifulle enn oss alle».
Det var en tid da Norge avviste PAs støtte til terror. Da Palestinian Media Watch avslørte at Norge hadde finansiert et jentesenter oppkalt etter terroristen Dalal Mughrabi, som ledet massakren i 1978 der 37 sivile, inkludert 12 barn, ble drept, svarte daværende utenriksminister Børge Brende med moralsk klarhet:
«Forherligelse av terrorangrep er helt uakseptabelt… Vi tillater ikke at norsk bistand brukes til slike formål… Vi har krevd pengene tilbakebetalt.» (Utenriksdepartementet)
Denne prinsipielle holdningen er nå fraværende. PA har oppkalt seks skoler etter Mughrabi, fem etter Abu Jihad (ansvarlig for 55 mord), fem etter Salah Khalaf (hjernen bak München-massakren i 1972), og til og med én etter nazisamarbeideren og krigsforbryteren Amin al-Husseini. Likevel tier Norge i dag mens bistandspengene våre finansierer et PA-utdanningssystem som presenterer disse terroristene som forbilder for barn.
Barth Eides hyllest til Yasser Arafats løgn fra 1993 om å «avstå fra vold» er like tragisk som Neville Chamberlains hyllest til Hitlers løgner i 1938 om «fred i vår tid». En diplomat som ikke erkjenner PAs systematiske støtte til terrorisme, har ingen plass i Midtøsten-diplomatiet.
Like støtende i Barth Eides pressemelding var hans bruk av Holocaust-minnesmerket: «Antisemittisme er helt uakseptabelt… Vi har vært medlemmer av International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) siden 2003. Jeg tar arbeidet mot antisemittisme svært alvorlig.»
«Holocaust-minnesmerke» er en tom frase hvis Barth Eide ikke fordømmer Mahmoud Abbas for å hevde at Hitler kjempet mot jødene fordi han trodde «jødene forårsaket ødeleggelse». «Holocaust-minnesmerke» er en tom frase hvis Barth Eide ikke tar avstand fra PA for å hylle grusomhetene i oktober 2023 eller for å fortsette å oppfordre til folkemord i dag.
Det siste året har høytstående religiøse ledere i PA sendt syv oppfordringer om utryddelse av jøder på offisiell PA-TV, inkludert denne uken:
«Allah, slå de tyvaktige jødene. Allah, tell dem én etter én. Drep dem én etter én. La ikke en eneste stå igjen.»
Hitler sa det aldri klarere.
Hvis Barth Eide mener at Holocaust-minnesmerke betyr å fordømme folkemordet i fortiden mens han ignorerer oppfordringer til folkemord i dag, er det kanskje på tide at Norge kansellerer sitt IHRA-medlemskap.
Med troen på at PA er en «fredspartner», har Norge tatt det farlige steget å anerkjenne den terrorstøttende PA som en stat og oppfordrer andre til å gjøre det samme.
Som en stolt, men bekymret nordmann, oppfordrer jeg mitt land til å basere sin utenrikspolitikk på virkeligheten, ikke på selvbedrag. Norge må erklære full støtte til Israels rettferdige krig mot Iran og trekke tilbake sin anerkjennelse av en terrorstøttende PA-stat inntil reelle reformer er gjennomført.
Hvis Norge ikke tar disse essensielle og prinsipielle skrittene, vil landet forbli på feil side av historien.
