Å rope «død over Israel» og applaudere iranske raketter er ikke støtte til palestinerne, skriver den palestinske aktivisten Ahmed Fouad Alkhatib fra Gazastripen i et innlegg i Aftenposten. Han viser til at Israels og USAs angrep på militære mål i Iran har utløst sterke reaksjoner blant propalestinske grupper i Vesten, inkludert i Norge.
«Mange aktivister har fordømt Israel, samtidig som de uttrykker støtte – åpent eller «mellom linjene» – for regimet i Teheran. Det de ikke forstår, er at denne «solidariteten» i praksis styrker et brutalt teokratisk regime som har brakt lidelse i hele Midtøsten, og som har sabotert muligheten for en palestinsk stat i flere tiår», skriver han.
Alkhatib viser til at den islamske republikken siden revolusjonen i 1979 har bygget opp et nettverk av militser i Libanon, Syria, Irak, Jemen og Gaza.
«Resultatet er en rekke ødeleggende proxykriger (stedfortrederkriger) som har bidratt til å forlenge konfliktene i regionen – og som har gitt diktatorer som syriske Bashar al-Assad midler og legitimitet til å kvele folkelig oppstand og klamre seg til makten på overtid.
I Gaza har Irans innflytelse vært katastrofal. Regimet i Teheran har ikke støttet palestinsk selvbestemmelse, men brukt saken kynisk for å fremme egne strategiske mål.»
Videre skriver han at Iran på 1990-tallet var med og ødelegge den pågående Oslo-prosessen, ved å støtte selvmordsangrep fra Hamas og Islamsk Jihad i Israel. Da Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005 ga Iran våpen til Hamas, slik at de kunne gjennomføre et blodig kupp og innføre et islamistisk diktatur.
«Det er forstemmende å se vestlige aktivister falle for Teherans fortelling om «motstandens akse». Mange som demonstrerer for Palestina i dag, gjør det ved ukritisk å gjenta iranske slagord. Det de overser, er at Iran aldri har brydd seg om palestinernes frihet eller verdighet. Regimet bruker Palestina som påskudd for å rettferdiggjøre vold, undertrykkelse og maktspill i regionen», skriver han.
Alkhatib skriver videre at han har forståelse for at mange i Vesten er opprørte over krigen i Gaza. Han har selv mistet flere familiemedlemmer i krigen.
«Men sinne og sorg må ikke forveksles med blind støtte til autoritære krefter. Når kritikk av Israel går over i en delegitimering av hele staten og er basert på propaganda skapt i Teheran, er det ikke solidaritet. Det er sabotasje».
Den palestinske aktivisten mener må man lytte til det iranske folk.
«I bølge etter bølge har vanlige iranere protestert mot regimets vold, korrupsjon, massehenrettelser og grov undertrykkelse av kvinner og minoriteter. Mange iranere ser i dag Israel som det eneste håpet for å svekke prestestyret som har ruinert landet deres. Samtidig har mange mistet enhver sympati med palestinerne og en palestinsk stat.»
Alkhatib mener det ikke finnes en fremtidig løsning for en palestinsk stat, så lenge Iran bruker konflikten som verktøy for egen innflytelse og propaganda. Han mener det ikke er Israel som hindrer en tostatsløsning, men Teheran.
«Hvis propalestinske bevegelser i Vesten virkelig ønsker å utgjøre en forskjell, må de ta avstand fra regimet i Iran. Å rope «død over Israel» og applaudere iranske raketter er ikke støtte til palestinerne. Det er å gjøre seg medskyldige i et kynisk geopolitisk spill som holder hele regionen som gisler.
Palestina fortjener bedre enn å være mullahenes marionett.»
