Midt i kaoset under 7. oktober-massakren opprettet det israelske forsvaret en egen enheten for å håndtere det store antallet savnede. Nå, etter begravelsen av det aller siste gisselet i Gaza, avsluttes den over to år lange operasjonen.
– Enheten ble opprettet fordi det ikke eksisterte noe apparat som var forberedt på en utfordring av denne skalaen. Dette var ikke et scenario som man var forberedt på, sier en høytstående tjenestemann til Yedioth Ahronoth.
Midt under det største kaoset, mens kampene mot terroristene fortsatt pågikk, ble det anslått at rundt 3100 mennesker enten var savnet eller tatt som gisler. Mange savnede var avskåret fra kommunikasjon, som gjorde at man ikke fikk kontakt med dem. Andre var døde som var så forbrent at de var vanskelig å identifisere.
– Vår første oppgave var rett og slett å forstå hva vi stod overfor, hvem som var kidnappet og hvem som ikke var det. Den første uken hadde vi rapporter på 3100 savnede. I løpet av to uker falt dette til rundt 300. Først i desember fikk vi fikk en fullstendig oversikt, sier kilden, som uttaler seg anonymt.
Da kunne det israelske forsvaret fastslå at det dreide seg om 255 gisler på Gazastripen. Dette inkluderte fire gisler, to levende og to døde, som var i Hamas sitt fangenskap før 7. oktober-massakren.
Kommandosentralen for savnede ble ledet av generalmajor Nitzan Alon. Siden krigen brøt ut har rundt 2100 tjenestegjort i enheten. Hovedoppdraget deres var å sørge for at gislene var trygge, avklare deres skjebne og få dem hjem.
Mange av dem som deltok kom fra den militære etterretningstjenesten. Andre kom fra sikkerhetstjenesten Shin Bet, Mossad og luftforsvaret.
Gjennom arbeidet sitt bidro kommandosentralen til at 168 gisler kom hjem i live, i tillegg til at 87 døde gisler kunne bli begravet. 59 gisler ble hentet ut av Gazastripen i spesialoperasjoner, hvorav åtte ble reddet i live og 51 døde.
Etterretning samlet inn både før og underveis i krigen bidro til at IDF-enheten kunne lokalisere gislene og planlegge hvordan de skulle reddes.
Kommandosentralen for savnede hadde også dedikerte personer som jobbet opp mot hver og en av familiene til de mange gislene. All informasjon som kunne deles, med forbehold om kildebeskyttelse, operasjonell sikkerhet og personvern, ble fortløpende delt med familiemedlemmene.
– Helt fra starten av møtte vi familiene for å formidle informasjonen vi hadde fra etterretningen. Dette var en viktig og kompleks jobb og noe vi investerte mye tid og krefter på, sier en anonym sikkerhetskilde til Yedioth Ahronoth.
Når det gjaldt gislene som man antok var i live, ble arbeidet fokusert på å danne et mest mulig nøyaktig bilde av hvor de ble holdt og hvem som holdt dem fanget. Målet var hele tiden å minimere risikoen for at de skulle bli drept.
Det lyktes de ikke alltid med. Flere av gislene ble drept i fangenskap.
– Det var utrolig vanskelig å hele tiden skulle prøve å spore levende gisler. De ble stadig flyttet rundt på og etterretningsbildet vårt endret seg stadig. Det skjedde aldri at vi kunne si at vi «har funnet dem og at de er på dette nøyaktige stedet», forklarer kilden.
Det var også et omfattende arbeid å få bekreftet at gisler var døde. Først når man med en viss sikkerhet kunne slå fast at gisler var døde, valgte man å informere familiene. Det var for å kunne gi familiene et svar. Samtidig jobbet de med å få hentet ut likene.
I mange tilfeller visste ikke engang Hamas hvor de døde gislene var.
– I noen tilfeller visste vi mer enn Hamas om gislenes lokasjon.
Operasjonen med å finne og hente ut levningene av Ran Gvili, det siste gisselet på Gazastripen, fikk navnet «Brave Heart». Det ble den aller siste operasjonen som enheten som ble opprettet under 7. oktober-massakren gjennomførte.
– Etter avtalen om utlevering av de siste gislene fortsatte vi å undersøke hvor de gjenværende døde gislene befant seg. Rans sak var spesielt vanskelig, fordi verken Hamas eller Islamsk Jihad på noe tidspunkt kunne si hvor han befant seg, sier tjenestemannen.
Gissel-enheten utviklet flere mulige scenarier og konkluderte med at han trolig hadde blitt begravet på en gravplass sammen med andre uidentifiserte personer. De klarte å finne ut av hvilken gravplass det dreide seg om og fikk til slutt funnet og identifisert levningene hans. Dermed var alle gislene funnet.
– Jeg trodde faktisk ikke at vi skulle komme i mål, sier en stolt tjenestemann.
