Hvem er Mosab Hassan Yousef?
Mosab Hassan Yousef ble født i 1978 i en from muslimsk familie i Ramallah. Ni år senere grunnla faren, sjeik Hassan Yousef, Hamas sammen med sjeik Ahmed Yassin og andre. Som eldste sønn var han forutbestemt til en lederrolle. Men i israelsk fengsel opplevde han hvordan Hamas torturerte og drepte egne medlemmer.
Han byttet side: Fra 1997 arbeidet han for den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet, til han flyttet til USA i 2007. Informasjonen hans bidro til å forhindre en rekke selvmordsangrep. I Shin Bet hadde han kodenavnet «Den grønne prinsen»: Grønn sto for fargen på Hamas-flagget, prins for farens stilling i organisasjonen. I 2010 fortalte han sin historie i boken «Sønn av Hamas». Han konverterte til kristendommen, og faren tok avstand fra ham.
Et scoop av Sacha Wigdorovits
At Yousef stiller opp til en grundig samtale med en sveitsisk intervjuer, er et journalistisk kupp, og æren går til Sacha Wigdorovits, redaktør i Fokus Israel. Wigdorovits leder samtalen rolig og presist og lar Yousef snakke. Nettopp derfor blir resultatet et dokument man ikke glemmer med det første.
«Hvordan kan du våge å redde et menneskeliv?»
Angrer han? Yousef avviser spørsmålet nærmest indignert. Familien, etterretningstjenester og regjeringer har i perioder vendt seg mot ham, og han ble truet med utvisning. Men saken er enkel: «En selvmordsbomber ville angripe uskyldige. Jeg stoppet ham. Så enkelt er det.» At dette fortsatt regnes som forræderi i palestinske kretser, tolker han som et symptom på en «krenkelseskultur» og en «martyrkultur».
Den kristne tanken om å elske sine fiender, som en gang preget ham, har Yousef forlatt etter 7. oktober 2023. «Det er for sent å vende det andre kinnet til,» sier han. «Jøder ble drept på grunn av sin herkomst og religion, bare fordi de var jøder.» Han har sett materiale som ikke er tilgjengelig for offentligheten, sier han, og kan ikke tilgi gjerningsmennene og dem som forsvarer dem.
Advarselen til Europa
Lengst går Yousef når han snakker om islam. Debatten om Det muslimske brorskap, Den islamske republikken Iran eller Hamas mener han er unnamanøvrer: «Alle snakker om Det muslimske brorskap, men ingen vil si ‹islam›.» Islam er for ham ikke en religion, men et system som ikke tåler avvikende meninger: «Når tilhengerne er i mindretall, snakker de om minoritetsrettigheter. Når de blir flertall, finnes det ikke lenger minoritetsrettigheter.»
Ut fra dette fremmer han krav som får selv velvillige lyttere til å svelge. Så lenge muslimer ikke skiller moské og stat, bør de holde seg unna politikken, «egentlig burde de ikke få stemme». Han anklager europeiske regjeringer for å ha skjøvet problemet foran seg i årevis, og spår: Hvis de fortsetter å svikte innbyggerne sine, vil det komme «en generasjon korsfarere som driter i både regjeringer og migranter».
Anerkjennelsen av Palestina fra Frankrike og andre land kaller han å gi etter for «udyret»: «Man kan ikke blidgjøre udyret. Det er et svart hull. Jo mer man fôrer det, desto mer sluker det.» Sluttbudskapet sitt formulerer han uttrykkelig som en advarsel, ikke en anbefaling: «Våkn opp, for faen, dere har mye å tape. I dag er det bare ord.»
Det er verdt å merke seg at Yousef maner til tilbakeholdenhet overfor Iran: «Bomber løser ikke dette problemet.» Et sammenbrudd i et land med 90 millioner mennesker kan utløse en borgerkrig verre enn i Syria, Irak, Libya og Afghanistan til sammen. Håpet hans står til en opplyst generasjon i regionen selv.
Arafat 2000, Hamas i dag: samme mønster
Den som leser kapittel 16 i «Sønn av Hamas», kjenner igjen en gammel anklage i intervjuet. Yousef skildrer der hvordan Arafat sommeren 2000 i Camp David avslo Ehud Baraks tilbud: rundt 90 prosent av Vestbredden, hele Gazastripen, Øst-Jerusalem som hovedstad og et internasjonalt kompensasjonsfond. Arafat ville ikke gi opp rollen som symbol på det uskyldige offeret, og ville ikke ta ansvar for en fungerende stat. I Arafats øyne, skriver Yousef, var den palestinske saken best tjent med at palestinere blødde, for det brakte vestlige kameraer.
Den andre intifadaen var ifølge Yousef ikke et spontant utbrudd etter Ariel Sharons besøk på Tempelhøyden, men planlagt av selvstyremyndighetene i flere måneder, til og med mens samtalene i Camp David pågikk. Yousef var selv til stede: Han kjørte faren, som selvstyremyndighetene hadde bedt om å mobilisere Hamas, til Jerusalem den morgenen. Målet med urolighetene var å skaffe seg pressmidler ved forhandlingsbordet og ny økonomisk støtte. Mens folk døde ved kontrollpostene, også barn, sto Arafat hver dag gråtende foran kameraene og fraskrev seg ethvert ansvar.
Nettopp dette mønsteret ser Yousef igjen i dag, bare i større skala. I intervjuet snakker han om mennesker som velger offerrollen «fordi det lønner seg»: Som offer har man krav på erstatning, hjelp og medfølelse. Milliarder i bistand har bare forverret problemet, og offerfortellingen spres over hele verden for å fremstille Israel som skurken. Lidelse som politisk kapital, penger som belønning for opptrapping, kameraer som våpen: Det han i 2010 anklaget Arafat for, anklager han i dag Hamas og deres støttespillere for.
Hvor aktuell denne anklagen er, viser bildene fra denne høsten. I begynnelsen av november oversvømte styrtregn teltleirene på Gazastripen; ifølge Hamas’ mediekontor sto 70 000 telt under vann i løpet av tolv timer. Hamas ga umiddelbart Israel skylden. Lite ble sagt om at Hamas i årevis brukte bistandspenger på tunnelnettverket sitt i stedet for kloakk og drenering, og brukte rør fra avløpssystemer til rakettproduksjon.
Det er bemerkelsesverdig at til og med Fatah nå anklager Hamas. I en uttalelse 9. november holdt Fatah Hamas ansvarlig for forsømmelse og manglende hjelp: Ansatte i arbeidsdepartementet og i hjelpeorganisasjoner måtte undertegne forpliktelser som hindret dem i det humanitære arbeidet. Fatah-talsmann Abd al-Fattah Doleh fortalte at Hamas-styrker hadde tatt telt beregnet på befolkningen fra ansatte i selvstyremyndighetene og hindret utdelingen.
Hvorfor Yousef snakker som han gjør
Mange seere vil bli sjokkert over tonen. Yousef banner, snakker om «barbarer» og om «udyret», og kjenner knapt mellomtoner. Det finnes grunner til det. Han sier om seg selv at han «vokste opp i et likhus». Han har opplevd terrorangrep på nært hold, har levd under trusler i årevis og har mistet familie og hjemland for sitt valg. Han har sett bilder fra 7. oktober som de fleste av oss aldri vil se. Den som har betalt en så høy pris, snakker ikke i diplomatiske vendinger.
I tillegg kommer språket i miljøet han kommer fra. I «Sønn av Hamas» beskriver han selv hvordan all kompromissvilje fordampet etter Camp David, og hvordan parolen «alt eller ingenting» kom tilbake. Med denne absolutte retorikken vokste Yousef opp, i hjemmet til en Hamas-leder, i moskeer og flyktningleirer. Han har byttet side, men ikke kraften i språket. I dag retter han det mot dem som formet ham. Det gjør ikke utsagnene hans mindre alvorlige, men det hjelper oss å lese dem riktig: som et nødrop, ikke som en balansert utredning.
Ta ham på alvor, les nøye
Yousefs advarsler fortjener å bli hørt. Han kjenner Hamas fra innsiden som få andre, og diagnosen hans bygger på egen erfaring: en kultur som forherliger martyrdøden, en ledelse som bevisst bruker egen lidelse, og et Vesten som belønner denne kalkylen med penger og anerkjennelse. Den som etter 7. oktober fortsatt tror at alt dette er overdrevet, har ikke sett bildene. Heller ikke hans henvisninger til islamistiske nettverk som Det muslimske brorskap og deres støttespillere i Qatar og Iran er hjernespinn.
Der Yousef feller generelle dommer over alle muslimer eller alle palestinere, eller vil frata millioner av mennesker stemmeretten, går han klart utover det et demokrati kan stå for, og det er jo nettopp demokratiet han vil forsvare. Men man trenger ikke å godta hver setning for å ta kjernebudskapet på alvor: Den som belønner terror, får mer av den. Det opplevde Yousef i Ramallah i 2000, og det ser han i dag igjen i Gaza og i Europa. Det ville være uansvarlig å overhøre mannen som kjenner denne verdenen fra innsiden.
Se hele intervjuet her: https://www.youtube.com/watch?v=12R6TUCDz68









