Søk

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen MÅ ta slutt NÅ!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. LO og andre mektige motstandere har helt bensin på bålet. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Kan Eisenkot bli den tredje IDF-sjefen til å bli statsminister?

Gadi Eisenkots popularitet i Israel øker. Nå seiler han opp som en potensiell statsminister. (Foto: Flash90)
Høstens valg blir en thriller i Israel. Nå seiler tidligere forsvarssjef Gadi Eisenkot opp som en av de mest sentrale aktørene.

Senest innen utgangen av oktober skal det være valg i Israel og nå begynner valgkampen for alvor å spisse seg til. Den siste tiden har mange øye vært rettet mot én bestemt mann: Gadi Eisenkot. Den tidligere forsvarssjefen har blitt en av de mest sentrale brikkene i det politiske spillet i Israel. Hvordan ligger valget an, og hva betyr hans posisjon for landets sikkerhet og valgresultatet?

Gadi Eisenkot er ingen typisk politisk broiler. Han er en mann av ren militær bakgrunn. Som landets 21. øverstkommanderende i IDF ledet han Israel gjennom komplekse sikkerhetsutfordringer i tidsperioden fra 2015 til 2019.

Da han gikk inn i politikken i 2022 var det sammen med Benny Gantz, en annen tidligere IDF-sjef. Han tok med seg noe som er relativt sjeldent i politikken: dyp folkelig tillit på tvers av de tradisjonelle skillelinjene. Men i motsetning til mer karismatiske eller populistiske figurer, opererer Eisenkot mer analytisk i kulissene.

Eisenkot har siden brutt med Gantz og startet sitt eget parti Yashar.

Den israelske journalisten Amit Segal påpeker i en analyse at Eisenkots unike styrke ligger i hans evne til å fremstå som den voksne i rommet – en egenskap som appellerer til mange israelske velgere, som er lei av både krig og politisk uro og krangel. Det de først og fremst ønsker seg nå er sikkerhet og stabilitet.

Selv om Eisenkot står plassert i sentrum av israelsk politikk, kan han trekke til seg velgere fra både venstresiden og moderate høyrevelgere.

Krigskabinettet og bruddet med Netanyahu

Etter den nasjonale katastrofen den 7. oktober 2023, valgte Eisenkot og Gantz å sette partipolitikk til side for å gå inn i en nødregjering med statsminister Benjamin Netanyahu. Eisenkot ble observatør i krigskabinettet.

Den tidligere IDF-sjefen utfordret ofte statsminister Benjamin Netanyahus langsiktige strategier, spesielt når det gjaldt prioriteringen av gislene og den strategiske planen for «dagen derpå» i Gaza.

For Eisenkot ble krigen personlig og dypt tragisk da hans yngste sønn, sersjantmajor Gal Meir Eisenkot, falt i kamp på Gazastripen i desember 2023. Senere mistet han også to nevøer i kampene mot terrorgruppen Hamas.

Gal Eisenkot med sin far Gadi Eisenkot, som på dette tidspunktet var IDF-sjef. (Foto: IDF)

Hans enorme personlige offer har sementert hans status som et symbol på det israelske samfunnets unikhet – en leder som blør side om side med folket.

Da Eisenkot senere brøt med Netanyaus koalisjon og gikk ut av krigskabinettet var det ikke bare politisk motivert, men også et uttrykk for en fundamental uenighet om den strategiske retningen for den jødiske staten videre.

Hva sier meningsmålingene?

Den israelske politikken deler seg i dag hovedsaklig inn i to leirer. En leir som for Netanyahu og en leir som er motstandere av Netanyahu. På sidelinjen er det flere arabiske partier, som kan ende opp som en joker etter valget.

De fleste meningsmålinger i Israel viser at verken pro-Netanyahu leiren eller leiren som er imot Netanyahu ligger an til å få det nødvendige flertallet for å etablere regjering. Det krever minst 61 av de 120 setene i parlamentet.

Verken sittende statsminister Benjamin Netanyahu og hans koalisjon av partier på høyresiden eller dagens opposisjon ser ut til å ha en klar vei til valgseier.

Likevel ligger dagens opposisjon best an på de fleste meningsmålinger. De sliter likevel med å komme over den magiske grensen på 61 mandater. Derfor kan de bli avhengig av å måtte samarbeide med et arabisk parti eller et ultraortodoks parti for å få flertall. Det er igjen upopulært hos mange velgere.

Eisenkot seiler opp som en favoritt

Tidligere statsminister Naftali Bennet, som nylig slo seg sammen med opposisjonsleder Yair Lapid, har lenge vært sett på som den mest aktuelle statsministerkandidaten blant opposisjonspolitikerne. Men nå seiler Eisenkot opp som favoritt til å kunne bli statsminister, påpeker Segal.

Eisenkots parti Yashar fortsetter å stige på meningsmålingene og nærmer seg felleslisten til Lapid og Bennet. Sistnevnte fikk 22 mandater på siste målingen, mens Eisenkots parti fikk 17 mandater. Samtidig peker Eisenkot seg ut som en mer populær statsministerkandidat blant mange velgere.

På en meningsmåling utført av Channel 12 svarte 45 prosent av de spurte at de foretrekker Eisenkot som statsminister, mot 36 prosent som svarte Bennett.

Av de 14 tidligere IDF-sjefene som har gått over til politikk, er det bare to av dem som har endt opp som statsminister i Israel. Det var Yitzhak Rabin og Ehud Barak. Så er spørsmålet om Eisenkot kan klare den samme bragden.

Men først må det avgjøres hvilken av blokkene som eventuelt klarer å danne en levedyktig koalisjon etter det som trolig blir et thriller-valg til høsten.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart